Here comes the horn!

Jeg sitter på lesesalen og betrakter alle menneskene som med all sannsynlighet gjør mer eller mindre som de skal her, lese.
Selv prøver jeg å lese, men det går ikke så alt for bra. En eller annen tung tekst om hvordan man leser kultur. Mennesket assimilerer ikke bare all kultur (sjokk). Mennesket krangler om mening med kultur (sjokk igjen).

Det slår meg (som det har gjort over 9000 ganger før) at jeg studerer noe som alle vet. Det jeg i all hovedsak har lært er at jeg kan være litt vanskelig og si at jeg studer doxa, altså det greske ordet for "common knowledge".

Og hva skal jeg med dette? Vel, det later ikke til at jeg skal få bruk for det til så veldig mye. Kanskje litt. Heldigvis noe, for jeg har en fot innenfor TV2 nå som freelancer på moro-siden deres (www.tv2underholdning.no/moro), og jeg antar det er noe.

Jeg tviler på at jeg plutselig setter i gang med denne retarderte bloggingen igjen. Jeg orker ikke engang sette inn et brukbart bilde av noe gøy som ikke har noe med teksten å gjøre, og det sier vel sitt. Det var mitt fundament, mitt fotavtrykk og stort sett meningen med denne bloggen. Skrive noe og vise noe helt annet, for å forstyrre og utfordre sinnet (akkurat som Frankfurterskolen ønsket at alt skulle være- et salig jævla kaos av ting).

Så ... 10 studiepoeng igjen til ferdig Bachelor i Kultur og Kommunikasjon.

Ikke nøl, ansett meg. Jeg kan nemlig stave Doxa (forhåpentligvis).

Ah, og ja, jeg har forresten betraktninger på denne sinnabloggingen til Linnea, men de tar jeg i et annet innlegg, så jeg faktisk har mer å skrive.