Vel etablert fant Pappa stork ut at pizzasteinen som den nye ovnen (Miele, ARGH!) besittet var av laber kvalitet. Den gamle ovnen (Gaggenau, URGH!) kunne steke en hjemmelaget pizza på 4 minutter, og var umiddelbar klar for neste pizza. Den nye ovnen kunne steke en mindre pizza på 8-12 minutter, og måtte så tenke på hva den hadde gjort og varme seg på nytt i 10 minutter før den atter var klar til å brenne noe opp. Pappa stork ble furiøs av dette. Han frådet, trampet demonstrativt i gulvet og hatet hvert fiber av herren i telefonen som hadde sagt at han (åpenbart, han var fra MieleARGH) trivdes veldig godt med pizzafunksjonen. Mielemannen hadde tydeligvis ikke venner eller annen familie, og spiste pizzaen sin selv og kun en av gangen. Dette var slett ikke Pappa stork sin definisjon av "pizzafunksjon".
Etter at pappa hadde hatet en stund fant jeg ut at jeg skulle emigrere tilbake til leiligheten min. Jeg mjauet på bror til han sa ja til å kjøre meg bort. På veien var bror i sitt eiendommelige og trivelige humør etter å ha trent men ikke spist. En kvinne viket for den store bilen bror besittet, hvorpå bror freste "ikke vær så glad" til henne. Jeg lo høyt, klappet i hendene og betraktet den lille bilen med den lille kvinnen som nå så på "tunge hr.kvalitet" som klappet henrykt i hendene samt "hissig bror av tung kvalitet som ba henne være mindre glad". Det ble en god tur hjem.
Det med sopp er bare blikkfang. Hver gang jeg skriver noe om giftig sopp tror verden at jeg faktisk spiser denslags. Jeg er glad i sopp, men den skal ikke gi meg halusinasjoner. Tåper og sjarlataner...