For hva er det egentlig jeg vil her?
Jeg antar jeg kunne klaget mer over facebook. Jeg er nemlig en av de som virkelig ikke liker facebook. Jeg liker kjæresten min, og det er stort sett kun derfor jeg er der. Jeg er ellers lite interessert i å se dårlige bilder av byer, babyer, festivaler med babyer eller folk som trykker "like" fordi de ikke har noe bedre å gjøre enn å sitte på facebook hele tiden.

Jeg gjør det selv, dette helvetes "like"-kjøret, der jeg ser noe og tanketomt stirrer på det, for så å trykke "like". Jeg har ikke helt etablert hvorfor jeg gjør det enda, men jeg antar jeg vil "høres" i denne store, multimodale verdenen definert av hvem som får tid i rampelyset, ikke hvem som faktisk har noe nyttig å komme med.
Jeg testet ut google + i rundt fem minutter i dag, før jeg formelig skrek til personen som ga meg en invite (etter at jeg tryglet) om at han var et fjols og at jeg hatet sosiale medier. Det later slik sett kanskje til at google + ikke var en total suksess.
Så hva vil jeg med denne bloggen, bortsett fra å hate sosiale medier med intens bravur?
1. Jeg vil helst at noen skal oppdage at jeg virkelig kan skrive nesten hva det skal være, og gir meg en jobb på bakgrunn av det. Eneste aber er at jeg kom inn på masterstudier i sosiologi, og skal svirre to år til på universitetet. Hvorfor? Hvorfor ikke, antar jeg. Med master stiller man sterkt som en dopet syklist i det tøffe jobbmarkedet. Jeg har forvirrende nok skrevet for en tidligere ganske stor norsk blog, og det er jeg nok ganske stolt over. Jeg har ikke fått for meg om jeg skal avsløre hvilken, men hvem vet. Stay tuned, det er jo bare tre måneder til neste oppdatering.
2. Jeg håper noen finner det morsomt å lese bloggen, selv om jeg stort sett aldri oppdaterer den.

Hva har nå jeg å tilføre verden? Fint lite, er min tanke, og slik blir det. Fuck fest (stort sett ... )
3. Er det noe som helst selvrensende i dette, kanskje? Svaret er "meh".
4.
