Et relativt ubrukelig blogginnlegg, værsågod ...

Den milde, men innstendige kritikken jeg mottar over at denne bloggen ikke egentlig går noen veier tar jeg med både ro og skrekk på samme tid.

For hva er det egentlig jeg vil her?

Jeg antar jeg kunne klaget mer over facebook. Jeg er nemlig en av de som virkelig ikke liker facebook. Jeg liker kjæresten min, og det er stort sett kun derfor jeg er der. Jeg er ellers lite interessert i å se dårlige bilder av byer, babyer, festivaler med babyer eller folk som trykker "like" fordi de ikke har noe bedre å gjøre enn å sitte på facebook hele tiden.

Jeg gjør det selv, dette helvetes "like"-kjøret, der jeg ser noe og tanketomt stirrer på det, for så å trykke "like". Jeg har ikke helt etablert hvorfor jeg gjør det enda, men jeg antar jeg vil "høres" i denne store, multimodale verdenen definert av hvem som får tid i rampelyset, ikke hvem som faktisk har noe nyttig å komme med.

Jeg testet ut google + i rundt fem minutter i dag, før jeg formelig skrek til personen som ga meg en invite (etter at jeg tryglet) om at han var et fjols og at jeg hatet sosiale medier. Det later slik sett kanskje til at google + ikke var en total suksess.

Så hva vil jeg med denne bloggen, bortsett fra å hate sosiale medier med intens bravur?
1. Jeg vil helst at noen skal oppdage at jeg virkelig kan skrive nesten hva det skal være, og gir meg en jobb på bakgrunn av det. Eneste aber er at jeg kom inn på masterstudier i sosiologi, og skal svirre to år til på universitetet. Hvorfor? Hvorfor ikke, antar jeg. Med master stiller man sterkt som en dopet syklist i det tøffe jobbmarkedet. Jeg har forvirrende nok skrevet for en tidligere ganske stor norsk blog, og det er jeg nok ganske stolt over. Jeg har ikke fått for meg om jeg skal avsløre hvilken, men hvem vet. Stay tuned, det er jo bare tre måneder til neste oppdatering.

2. Jeg håper noen finner det morsomt å lese bloggen, selv om jeg stort sett aldri oppdaterer den.
Jeg kan gjerne skrive- og eller late som jeg skal oppdatere den oftere, men jeg tviler virkelig. Ikke at jeg ikke har tid. Det er mer det at jeg ikke føler jeg har noe som helst å tilføre denne verden hva gjelder bloggmateriale. Det er forresten derfor jeg heller ikke skjønner "fest".
Hva har nå jeg å tilføre verden? Fint lite, er min tanke, og slik blir det. Fuck fest (stort sett ... )

3. Er det noe som helst selvrensende i dette, kanskje? Svaret er "meh".

4. Legge ut morsomme bilder som har lite med innholdet i bloggen å gjøre. Det er jeg svært glad i, faktisk. Kanskje også gi et og annet musikk- eller litteraturtips, men jeg tviler. Jeg hører på gamle ting. Ting andre har glemt og ikke vil høre. Surpomp-musikk ... mmmm. Musikk disse herrene utvilsomt lytter til - HELE DAGEN og mens de kler på seg sine herlige klær.