En krass kritikk av det lokale.

Min lokale ICA er ubrukelig.

Den er så ubrukelig at betjeningen lette på alkoholhyllen etter ingefærøl da jeg spurte om de hadde dette.
Det tar de drøye ti minutter med kontinuerlig alarm-uling fra panteautomaten før de reagerer, og selv da tar det ubeskrivelig lang tid før en av de med lett håndbagasje makter å putte flasker i kasser. I tillegg klarer de ikke å ha helt normale varer på lager. Særlig visse typer frukt er fryktelig vanskelig, og ferske urter virker å være en hodepine for de stakkars ansatte.


Samtidig er tilbudene deres spektakulært lite attraktive og legges helst til feil sesong. Nå er det for eksempel høysesong for påskegodt, i følge franchiseeierne av ICAen min.

Mens jeg var innom i dag for å handle et brød (de hadde faktisk brød) undret jeg meg på hva innehaverne selv tenkte på når det kom til det å selge varene sine. Kan det være så vanskelig å forstå at det helst skal se delikat, friskt, ryddig og rent ut i en matbutikk? Innbyr det til grotesk fråtsehandling når kjøledisken står og piper, samt viser 99 plussgrader?


Sjokkerende nok er svaret nei. Jeg går kun inn på ICA nå for tiden for å le av de malplasserte sjokktilbudene deres som billig ketchup ved kassen, eller la meg fascinere av 12 dager gamle baguetter med reker som fremdeles ligger og troner som kamuflert ferskvare. Det hele har altså blitt en slags praktisk spøk.

Forsåvidt må jeg passe meg for McDonaldsen i nærheten også. En av kassadamene der er av det fascinerende pratsomme slaget, og har fått det for seg at hun kjenner meg. Jeg kjenner på ingen måte henne, og hun kjenner strengt tatt ikke meg heller, og det skaper heller obskure situasjoner de gangene jeg føler for å forgifte meg ved hjelp av klovnens klamme hånd.

Her en dag skrek hun: "DU SKAL TIL HELLAS" til meg da jeg kom inn. Først antok jeg bare at hun totalt hadde mistet forstanden, men det viste seg etter at hun bare mente hun visste hvor jeg skulle på ferie. Jeg ba om en cheeseburger og mente på min side at jeg skulle til Paris. Dette tok hun svært dårlig opp.

Først lurte hun på hvorfor jeg skulle flytte dit. Etter noen flere semantiske krumspring forsto hun at jeg kun skulle på ferie dit en uke, men dette gjorde knapt saken bedre. Paris var grusomt, mente hun.
Nå er det selvfølgelig flott å høre at stedet en skal på ferie til er grusomt, og dette lot damen til å forstå. Hun hadde et instendig informasjonsbehov når det kom til å fortelle meg at jeg burde dra til et eller annet vilkårlig sted i Spania, ikke Paris.

Da jeg gikk, vagt forvirret over samtalen som akkurat hadde funnet sted, hylte hun at jeg skulle komme til henne så hun kunne finne reisemål til meg.

Boikotten gjelder nå altså både ICA og McDonalds. Top stuff!