Toasty!

Først - Roma var fantastisk! Glade italienere, I og hennes foreldre, gamle ting (jeg ELSKER gamle ting, og elsker derfor følgelig I mer og mer for hver dag som går) samt vår-vær ga intens lykke forrige uke.

Denne uken? Not so much ... eller kanskje?

Jeg og I var på boklanseringen til Ingrid forrige fredag. Ingrid laget en rolig sex-blogg som fikk Norge til å tro at tre ungpiker skrev pikant om sex til alle døgnets tider (flinkepiker.org). Nå har hun laget bok om det - men mer om sin egen ungdom enn den forstyrrende men fantastiske bloggen. Ingen fare, det er nok egentlig like forstyrret i boken, men på en veldig fin måte. Hun skriver både bra og morsomt, og den er helt klart verd sin jordiske pris.

Boklansering var nytt for meg (og I, ærlig talt). En veldig trendy mann med komfortable sko pratet i en liten påklistret mikrofon mens han drakk øl - han var jævlig stolt og hadde dialekt. Ingrid hadde også øl og mikrofon, men jeg er litt mer vant til henne slik. Hun virket glad og brydd på samme tid - og det

likte jeg godt.
Etter den brydde snakkingen om boken - en metaforisk fødsel og stakkars O.G-Dawg (Ingrids kjære) som holdt tale var det dans og drama uten så mye drama. Jeg og I pratet sammen og kjente svært få - og ingen av oss orket i særlig grad mingling. Jeg kan si mye negativt om mingling, men jeg orker ikke egentlig nå ettersom jeg har feber. La oss heller høre om feberen!

Jeg føler meg som en forvirret burrito, noe bildet eksemplifiserer

Etter boklansering fikk jeg nemlig influensa i stram gave. I også, fordi hun er fin! Gratulerer til oss begge, sa herr Influensa, og ødela en god uke for oss. Men en vet, shit happens, og det er ikke så farlig. Jeg fikk bestilt ny sofa i dag uansett. Utrolig så bra det fungerer med feber, hoste og slapphet. Fyren hos Bolia var så hipp og kul at jeg nesten tror jeg skrev meg inn på en eller annen hipp og kul liste ved å oppføre meg så jævlig rart og sykelig. High five, lissom, mister salesmandude!

And that's it - jeg skriver dette fra sengen, og all skrivingen har gjort meg forbannet sliten. Det eneste lyspunktet er at dette har vært I og min sin første sykdomsperiode sammen. Hun vant - om det er det at hun bare er tøffere enn meg eller bare mindre syk vites ikke, men hun vant. Og det elsker jeg henne for.

Til utlandet mor, til utlandet!

På lørdag drar jeg og I til Roma, og vi gleder oss.

Vi gleder oss som små hester helvetes høye på kokain - der de løper fort bortover engen, vrinsker og kjenner hjertet slå over 9000 ganger per minutt. SÅ mye gleder vi oss!

Grunnen er delvis at ingen av oss noen gang har vært i Roma, og delvis det faktum at vi fortjener en liten ferie, særlig I. Hun pusler med praksis, og det er heavy shit!

Ellers utnyttet jeg skammelig det magiske tilbudet Bolia.no hadde på tv-møbel (Opus) som egentlig koster 10k, men nå var nedsatt til 5. Jeg kjøpte et og fikk det levert av to herlige rastafarier i dag. De var superglade, puffet det inn på stuen min og gliste med store flotte hvite tenner da de gikk.

Etter litt hat, noe banning og mye pusling har resultatet blitt jævlig bra. Mulig jeg kan uploade bilder av det senere, men akkurat nå er jeg så dypt inne i bloggskriving og tanker om middag, Roma og I at jeg ikke ser meningen. Mon tro om jeg skal dra egen billedspesial med obskure ting senere i dag. Det kan godt hende, faktisk!

Ellers gleder jeg med til en venninnes boklansering. Både jeg og I skal dit. Mon tro om det blir gratis alkohol - eller om Erlend Loe dukker opp. Jeg følger ham på twitter - jævlig fin fyr! Og om du vil vite twitternavnet mitt kan du brenne (eventuelt spørre meg). Jeg er kanskje den dårligste i verden på twitter - men det burde ikke stoppe deg fra å følge meg.

Ekte kjærlighet

Relativt ofte lager jeg te til I og meg, og her har vi en slags sermoni gående.

Jeg forteller henne at jeg vil ha te, og lurer på om ikke hun også vil ha en kopp. Stort sett sier hun ja, med mindre hun drikker helt andre ting, synger eller danser en liten dans (noe hun tidvis faktisk gjør).

Svaret hennes er alltid det samme. "GOD!", svarer hun på min forespørsel om type te, og jeg smiler hver gang.

Det gjør meg faktisk like glad hver gang hun kommer med dette kryptiske og ganske absurde (men logiske) svaret.

Og det er en av grunnene til at jeg elsker henne ... fordi hun ikke konkret kan si hvilken smak på teen hun ønsker seg. Og det er derfor jeg vet at vi alltid vil være sammen - vår galskap er så kompatibel at det nesten ikke gir mening.

Elsker deg, I!

Shop til you explode in a great ball of fire

Jeg sitter og leser om organisasjoner (IGJEN), og hva er vel mer naturlig enn å prokrastinere det hele med et lite innlegg her? INGENTING, DET ER VEL MER NATURLIG.

Så ... uh ... hvordan har folk det med tanke på kjøp? Hvor mye funderer de fleste mennesker på kjøp av hobby-prylor?

Jeg tenker MYE på det - gjør min research, regner på hva jeg kan kjøpe ting for, selge det brukt for, selge det for om jeg ikke liker det, selge det for om det automagisk brenner opp av seg selv ... og så videre.

I går stirret jeg vanntro på klokker, og prisen. Det later til at mellom 50.000 og 60.000 er "normal" pris for en fin klokke, og det er ikke engang noe litt spenstig og rampete. Det er en helt vanlig jævla klokke, riktignok laget av en eller annen liten tysker som ser ut som en fusjon av en liten hauk og en Kjell Akurust-karakter (Blodstrupmoens co-pilot, altså), men det er et eller annet med avslappetheten andre utviser rundt dette som forstyrrer meg litt. Skulle jeg ønske som var som de? Skulle jeg ønske jeg hadde pengene til 60.000 kroners klokke? Skulle jeg ønske jeg brydde meg nevneverdig om hva slags klokke jeg vraltet rundt med i det hele tatt?

Foreløpig er min hobby lyd og hodetelefoner spesielt, fordi det å stemme i med enorme høytalere og annen elektronikk i en relativt beskjeden leilighet er veldig dårlig stemning på så alt for mange måter.

I mener jeg burde være mer avslappet. Jeg går visstnok aldri på fylla, kjøper få klær, røyker ikke, drikker for lite kaffe utenfor, går fint lite på restaurant. Det er en beviselig og anseelig mengde penger som på en måte bare bygger seg opp fordi jeg er en asosial asperger-mann (ikke at jeg er, men det er et godt eksempel på andre som ikke egentlig bruker så mye penger, bortsett fra når de finner vintage sci-fi-sverd eller dolker, da flyr nok pengene).

Jeg vet ikke helt hva jeg skal frem til her - jeg antar jeg ønsker å mane til debatt om forbruk, hva folk bruker penger på, hvor mye de bruker etc. Nå - hadde jeg bare hatt noen lesere av bloggen som kunne kommentere så hadde vi kanskje kunne funnet ut av noe - men hah, jeg skriver mest for meg selv, så mrhe. Jeg skal kjøpe noe av gull, som er stygt, tåpelig og forvirrrende. Kanskje en gullhatt?

Søndagsfreden senker seg ... ogsåvidere.

Festelig helg, i grunnen.

I kom hjem fra tur til det fjerne østen (Riga) og hadde opparbeidet seg mer vondt i kjeven der visdomstannen hennes var trukket ut (ikke i Riga, men før). Hun vippet innom tannlegen samme dag og der var intet galt, heldig nok.
Det eneste problemet var at hun ble gradvis dårligere, og lørdag angstet jeg ganske bra da hun hadde feber. Jeg og mamma lurte henne (med fint lite list og lempe) til kanskje verdens beste tannlege, en venn av familien som behandler samtlige her i Oslo, og han kunne jo fascinerende nok konstatere at jaha - her skulle det vel ikke vært trukket noen tann, og selve trekkingen var risky business han i allefall ikke ville gjort. Det var også beinrester som lå og døde i kjeven hennes, og en liten rest av tannen lå igjen i kjeven. NB: Bildet er forresten ikke av min kjære I. Det hadde i tilfellet vært en enorm dedikasjon til at det er innsiden som teller ... just sayin', I er smokin' :)

Samtidig har jeg skrevet hjemmeeksamen om prinsipal/agent-teori, transaksjonskostnader, garbage can-prosesser og ny-institusjonalisme. Vet ikke helt hva jeg kan minst om av tanntrekking eller obskur økonomisk sosiologi-teori, men er ganske sikker på at jeg kunne trukket I sin tann mer effektivt enn det som ble gjort.

Nå er i allefall I bedre enn på en god stund, har ny tannlegedate med verdens beste tannlege i morgen og jeg leverer eksamen. Har stor tro på mandag som god dag, rett og slett.

Hils Jesus, søndag ut i andre adventssøndags ... noe

Nostalgitrip for den gale

For riktig mange år siden var jeg på besøk hos min onkel og tante på Steinkjer. De eide et stort hus ute ved sjøen. Det var der jeg lærte å svømme, og det var der jeg lærte å skyte med gevær større enn meg selv.

Det var også der jeg lærte å elske lyden av skrivemaskiner - og kanskje da jeg begynte å bli glad i lyd. Kall det gjerne en obskur fetisj, men lyd er noe jeg virkelig er glad i, derav forbannet dyre hodetelefoner, forsterker og dac.

Men lyd er mer enn bare musikk. Nå sitter jeg for eksempel og skriver dette makkverket på et mekanisk tastatur, altså et tastatur som i stor grad er likt det som sitter i skrivemaskiner (på ingen måte sant, men ideen er ganske lik og lyden er ikke så helt ulik). Og det er deilig, det å høre knatringen mens man skriver. Det blir et markant hopp fra å skrive på et kjedelig, flatt tastatur med små tarvelige klikkelyder. Dette tastaturet (som riktignok driver I fra vettet når jeg skriver raskt på det) er "the real deal". Det er fysisk, taktilt, deilig og ganske voldsomt "oldschool". Det har ingen usb-kontakter - det lyser ikke i mørket og det trøster meg ikke når jeg ikke har noe fornuftig å skrive. Det gir lugnt faen, og jeg må skape alt selv - bortsett fra den fantastiske lyden.

Jeg formelig gleder meg til å tre inn i en stilling etter at jeg er ferdig med master i dette magiske organisasjons- og ledelsesfaget mitt. Mitt jobbkrav blir formelt kun at jeg skal kunne bringe eget tastatur, og jeg skal faenmeg bringe dette - skrive som en gud og gjøre alle ukomfortable med min tilsynelatende voldsomt høye arbeidseffektivtet, selv om jeg med all sannsynlighet bare vil sitte der og perverst trykke på knapper for å fetisjere over lyden som lages.

Så ja - reklame for produkt når produktet faktisk er virkelig deilig å skrive på. Link her - om du vil plage samtlige du sitter i kontorlandskap med, og det vil du vel?

Hjemmeeksamen, ny musikk og konkret savn

Jeg savner I. Jeg savner VIRKELIG I. Akk, som jeg savner henne. Hun er på tur til det fjerne østen (aka et eller annet slaverland jeg i farten ikke husker navnet på ... Latvia, kanskje?)

Som trøst har jeg hjemmeeksamen, og om det ikke skulle fortone seg som særlig logisk så stay with me. Det å ha hjemmeeksamen betyr at jeg må jobbe - og jeg må jobbe MYE. Det er ikke gjort i en fei (beklageligvis), så jeg merker at jeg stort sett bruker all min våkentid til dette. Oppgaveteksten lyder: "Beskriv hovedtrekkene i fire teorier om grunntrekk i organisasjoner: Prinsipal/agent-relasjoner, transaksjonskostnader, garbage can-prosesser og ny-institusjonalisme. Drøft hvordan disse skiller seg fra hverandre med hensyn til underliggende forutsetninger og områder for anvendelse."

Foreløpig har jeg gjort rede for Prinsipal/agent-relasjoner og transaksjonskostnader, mye fordi de er ganske greie og simple. Garbage-can-prosesser minner meg om Garbage-gang-kortene jeg kjøpte mange av da jeg var svært liten, så det får meg til å le, og ny-institusjonalisme "antar" jeg handler om rasjonelt og historisk syn på institusjonsdannelse, og skal nappe til meg en bok om det litt senere i dag.

Og mens du tenker på hvordan du best kan hjelpe meg med denne oppgaven, skal du høre på denne sangen fordi den er magisk (beklager mangel på snappy embed - primitive drittblogg aka primitive meg ...) Sangen er neppe for alle - ganske skitten, ganske rampete og en sinnsyk fusjon mellom rah digga og takeoff-elektronika uten sidestykke.

I rest my fucking case (og fortsetter pønskingen på pensumlitteratur om ny-institusjonalisme).