onsdag 29. februar 2012

Toasty!

Først - Roma var fantastisk! Glade italienere, I og hennes foreldre, gamle ting (jeg ELSKER gamle ting, og elsker derfor følgelig I mer og mer for hver dag som går) samt vår-vær ga intens lykke forrige uke.

Denne uken? Not so much ... eller kanskje?

Jeg og I var på boklanseringen til Ingrid forrige fredag. Ingrid laget en rolig sex-blogg som fikk Norge til å tro at tre ungpiker skrev pikant om sex til alle døgnets tider (flinkepiker.org). Nå har hun laget bok om det - men mer om sin egen ungdom enn den forstyrrende men fantastiske bloggen. Ingen fare, det er nok egentlig like forstyrret i boken, men på en veldig fin måte. Hun skriver både bra og morsomt, og den er helt klart verd sin jordiske pris.

Boklansering var nytt for meg (og I, ærlig talt). En veldig trendy mann med komfortable sko pratet i en liten påklistret mikrofon mens han drakk øl - han var jævlig stolt og hadde dialekt. Ingrid hadde også øl og mikrofon, men jeg er litt mer vant til henne slik. Hun virket glad og brydd på samme tid - og det
likte jeg godt.
Etter den brydde snakkingen om boken - en metaforisk fødsel og stakkars O.G-Dawg (Ingrids kjære) som holdt tale var det dans og drama uten så mye drama. Jeg og I pratet sammen og kjente svært få - og ingen av oss orket i særlig grad mingling. Jeg kan si mye negativt om mingling, men jeg orker ikke egentlig nå ettersom jeg har feber. La oss heller høre om feberen!

Jeg føler meg som en forvirret burrito, noe bildet eksemplifiserer
Etter boklansering fikk jeg nemlig influensa i stram gave. I også, fordi hun er fin! Gratulerer til oss begge, sa herr Influensa, og ødela en god uke for oss. Men en vet, shit happens, og det er ikke så farlig. Jeg fikk bestilt ny sofa i dag uansett. Utrolig så bra det fungerer med feber, hoste og slapphet. Fyren hos Bolia var så hipp og kul at jeg nesten tror jeg skrev meg inn på en eller annen hipp og kul liste ved å oppføre meg så jævlig rart og sykelig. High five, lissom, mister salesmandude!

And that's it - jeg skriver dette fra sengen, og all skrivingen har gjort meg forbannet sliten. Det eneste lyspunktet er at dette har vært I og min sin første sykdomsperiode sammen. Hun vant - om det er det at hun bare er tøffere enn meg eller bare mindre syk vites ikke, men hun vant. Og det elsker jeg henne for.

3 kommentarer: