Blawging, goddamnit!

Jeg blogger ikke så ofte. Problemet kan ha mange mulige grunner. Jeg ser for det første for meg at jeg er for lat til å finne ubetalelige bilder som det til venstre. Jeg mistenker også at jeg ikke mener nok. Jeg studerer noe som skulle tilsi at alt jeg ville var å mene noe om noe hele tiden, gjerne noe med media og samfunn. Problemet er at jeg ikke gjør det. Vel, jeg gjør det, men jeg nedprioriterer det og tror ikke noen egentlig bryr seg om hva jeg mener. 

Jeg føler at dette må forandre seg. Jeg må øve meg på å mene mer, som betyr at denne fantastiske bloggtingen må oppdateres med jevnere mellomrom. Jeg tror til og med jeg skal gjøre et halvhjertet forsøk på å blogge hver eneste dag, ja HVER DAG!

Så, i dag er det på tide å dele. Del en: Jeg har møtt M. M er nok den fineste piken noen sinne, og det er jeg svært klar over. Jeg tror hun liker meg også. Jeg håper i allefall det. Jeg liker henne, og det er ganske grusomt at jeg ikke får besøkt henne før søndag. Men søndag blir finest. 

Jeg møtte Are mens jeg gikk tur. Jeg liker Are, og han har fått en bebis som slett ikke er så dum heller. Det vil si, bebisen er sikkert stokk dum slik alle andre bebiser er, men det kommer seg nok, for Are er en ganske lur fyr, og jeg har store håp for hele bebis-fenomenet. Are, gratulerer med en dum liten bebis som utvilsomt blir lur!

Slik .. det var nok. Det får for pokker være nok, rett og slett. Jeg har meget å skrive om, men svært mange dager å fordele det utover. Jeg tør faktisk ikke tenke på hvor mange dager jeg skal fordele det utover. Jeg skal kanskje skrive om fordelingsprinsipper i morgen. Mine to forvirrede og småsyke lesere må være ekstatiske nå...

Om livet, ganske generelt

Togkræsj. Forsinkede tog. Pene gutter med langt hår på middag. 

Så mye å ta tak i ...

Togkræsjen var ille. Noen ignorerte å sette i stand togets bremser. Utmerket. Det er ikke som om disse bremsene gjør noe godt for togets bremseegenskaper. De tre som mistet livet hadde alle dobbeltnavn. Jeg antar det er morbid å påpeke, men noterer meg allikevel at jeg gjør det. 

Forsinkede tog er nummer to på listen min over helt ubrukelige ting å prate om som på ingen måte er interessant for de tre leserne mine som ikke bryr seg. Sjokkerende nok var påsketoget forsinket igjen fordi en eller annen deilig nerd med for mye dataspill og urge intense extreme redbull edition i blodet hadde fiklet til en eller annen vag strømforsyning. Resultatet ble nok en gang sinte NSB-kunder. Det er vel her jeg stopper opp og spør meg selv hvorvidt det finnes fornøyde NSB-kunder for tiden. Har de ikke vært sinte et års tid nå? Forhåpentligvis har NSB sluttet å bry seg. Det er jo ikke som om noe har forandret seg med hr.tog i det siste. Jeg noterer meg bare at jeg er ganske fornøyd med at jeg slipper å ta tog noe osm helst sted.

Så til finalen i teksten om ingenting: Gårsdagens middag på Nodee. Nodee er en asiatisk restaurant vagt i nærheten av frogner stadio. Jeg var der med bror og pappaen. Vi mesket oss med uforhåndsmessig god kinesisk mat til vagt overkommelig pris. Måltidet var vel forsåvidt ikke det beste i går. Det beste var alle pikemennene på date rundt oss. Jeg måtte faktisk titte opptil flere ganger for å verifisere at det var jentemenn og ikke rene jenter vi snakket om. Deres lange blanke hår lå luftig og fint over de litt tåpelige skjortene. Deres stille mumsing blandet med fnising og samtidig intet å si til sine stevnemøtepartnere var et stille bevis på hvor skakkjørt verden har blitt. Menn skal både se ut og te seg som små piker. Dette er visstnok blitt sjarmerende og riktig. Så ... jeg forstår det ikke er annet å gjøre nå enn å bli svært tynn, svært pikete og svært fnisete uten å si noe. Så skal jeg be en eller annen fantastisk pike til Nodee og feile totalt i å fortrylle damen fordi jeg er for opptatt med å beherske pinner, sushi og ignorerende fnising. Jævla nisseland...

Kjære hr.skulder

For det første- googler du "fucked up shoulder" finner du av en eller annen retardert grunn dette bildet. Det gir selvfølgelig ikke spesielt mye mening, og særlig ikke innen konteksten: "skulderen min krangler med meg når det kommer til løfting av vekter, bestikk eller bare det å generelt være en skulder". Den gjør med andre ord jævlig vondt. Problemet er jo at mann som jeg er, har jeg bestemt meg for å straffe den. Jeg mistenker dette blir litt på samme måte som da planten jeg en gang hadde begynte å miste blader på gulvet, bli gulgrønn og tilsynelatende litt lei seg.  Jeg svarte med å straffe den ved å nekte den vann. Vi ble aldri helt venner, den planten og jeg. 

Men over til sakens kjerne, som later til å dreie seg om min høyre skulder. Og her vil jeg vel egentlig stoppe opp et lite sekund, og heller undersøke litt rundt hvem som leser bloggen min. Jeg mener, jeg synes ubønhørlig synd på dere. Dere må lide dere igjennom et bilde av to gamle mennesker som viser finger, samt jeg som syter over at skulderen min ikke gjør som den skal mens jeg samtidig kaster vekter, bestikk eller luft etter den. Jeg mener, dette er jo utvilsomt selvforskyldt. Jeg har en eller annen defekt med tanke på senelengde, visstnok (TAKK, MAMMA) men allikevel. "Jeg kan ta det rolig". Problemet med å "ta det rolig" er at det med mannelogikk vil si det samme som at: "haha du taper, din nepe". Og jeg vil ikke tape. Jeg trener 5-6 ganger pr uke, har på facebook proklamert at jeg har som mål å se ut som David Hasselhoff (ja, krøllene inkludert .. get in line for sex) og generelt er inne i en god stund. Grunnen til at jeg er på facebook er forresten utelukkende en pike. Flink pike, uten tvil. Noe vanskelig, men flink. 

Men jeg ror meg bort, totalt. Jeg har vondt i en skulder, og jeg nekter å la være å gi den vekter. Den skal bli sterkere, gladere og renere, og Kari Jaquesson vil slikke på den (skulderen, altså) og alt blir fucking awesome. Og i morgen er det svømming på programmet, og dette er et av de minst sammenhengende innleggene jeg har skrevet på en lang stund, og jeg feirer det med på ingen måte å lese over for å luke ut diverse skrivefeil. Så, Anette ... let it be, let it be...

Og M, as your attorney I still advise you to get your way too cute behind over here. 

Restaurant

Snappet akkurat opp at det er et nytt vagt amatørkokkeprogram på tv. I dommerpanelet sitter Helstrøm, åpenbart, fordi han er ny tv-helt. Helt greit, uten at han har den store karismaen. Når jeg reflekterer over det har han karisma som en ihjelkokt ravioli med litt gammelt og kvalmende fyll, men nok om ham. 

Det mest interessante med dette dommerpanelet er Jan Vardøen, Grünerløkkas helt. Han eier "alle" restaurantene på løkka, aka alle restaurantene folk går til fordi Vardøen eier de. Det spiller fascinernde nok ingen rolle hvilken kvalitet restaurantene hans leverer når det kommer til mat, eller servicen de leverer. Den nye dineren hans, "nighthawk" leverte både mat som var vond og kald på en gang. Og det var faktisk med en meny sterkt redusert fordi "kjøkkenet hadde problemer". Det beste er at kjøkkenet allikevel har syv medarbeidere (jeg og mitt følge spurte). At det også tok episk lang tid hjalp forsåvidt ikke på saken. Problemet er vel at jeg mer eller mindre forventet det, i takt med standarden som stadig har blitt senket på de andre restaurantene som Much Mas, Bistro Brocante og Villa Paradiso. Det er faktisk ingen av de som nå leverer noe brukbart til den prisen de krever. 

Jeg antar jeg burde hatt et eller annet festelig bilde å slenge inn, men jeg har ikke noe lurt for hånde. 

Oh ... og facebook? Etter en stund uten blir man ganske likegyldig til det hele. Jeg er tilbake nå, utelukkende på grunn av en pike. Forsvinner jeg fra deilige face, kan man dedusere hva man vil. Jeg er happy og spent for tiden, og trener 5-6 ganger pr uke. Happy party in my body, med andre ord.  

I dag var det tid for å oppdatere sitt elektroniske månedskort manuelt, da nsb, ruter, staten eller andre diffuse instanser ikke hadde sendt meg noe brukernavn / passord til å gjøre det hele på nett. 

Det fineste med trafikanten / ruter / gud vet hva faen det er for noe like ved gamle østbanehallen er køsystemet deres. Jeg trekker kølapp for elektronisk billett, og ser at det er fire nummer før meg. Det slår meg så at samme nummer har stått lenge, og at de flinke, men kanskje ikke intenst effektive pikene bak skrankene trykker febrilsk på "neste" knappen, men min type nummer går ikke videre. Det skal faktisk åtte av et annet nummer til, før mitt numer flytter seg en plass frem. Til sammen bruker jeg 20 minutter på å vente ut fire nummer. Sjarmerende? Jeg tror ikke det. Kundeservice? JEG TROR IKKE DET...

Det viser seg også at ettersom jeg kjøpte månedskort på togstasjonen tilhører det NSB og ikke ruter, så jeg må fikse nytt ruter-kort for i det hele tatt å få tilsendt brukernavn / passord. NSB driver tydeligvis ikke med mail, men her er Ruter noen gale jævler og kan tilby dette sendt til meg i løpet av en ukes tid. 

Teknologi + Norge = meeeeeh ... litt sant men ikke veldig sant. 

nyheter

Det viktigste i verden akkurat nå (hentet fra dagbladets nettavis, en avis som nå begynner å komme så nær VG at jeg må legge også db.no til hat-listen min): 

-Dame drept i Danmark. Politiet har kanskje bilder av en drapsmann, men utvilsomt bilde av en mann. Godt jobbet! Dette er forresten en voldsomt sensasjonell nyhet generelt. Det er mye mer stas og ståhei når en norsk statsborger blir drept i et annet land, enn i Norge. Kanskje hun tegnet Muhammed-tegninger? Oh, the drama!

-En mann hoppet i den nye skibakken før kvinnen som egentlig skulle hoppe først. Et klassisk bøtte-og-spade-scenario. Noen er sinte på noen, og ikke uventet dukker SV opp fra det mørke og dystre kottet sitt og hyler om likestilling, og at: "- Dette er faktisk ikke Kollenhopp sin bakke, det er hele landets hoppbakke. Dette er jo tidenes magaplask fra gutteklubben grei". Takk for at SV atter en gang ikke engang klarer å skjule en bitende bitterhet over hva jeg bare kan anta er "mennesker som tjener mer enn grunnlønn", men også fascinerende fordi de klarer å putte dette inn i en kjønnsdebatt. At en eller annen annen norsk kråke hoppet før en kvinnelig kråke plager meg ikke så mye som SVs uttalelse omhandlende "gutteklubben grei" som på ingen måte kan tolkes til kun å gjelde ski-eliten. 

Ellers: "Sendte alle modellene ut i trusa" og "Dette kan bli prins Daniels krone". 

Ah ... jeg føler meg atter beriket av nyheter.

Vann preesset gjennom et skatthold?

Nattevakten sluttet 0745, og det eneste riktige, føltes det ut som, var å finne seg en kaffe. Kaffe driver samfunnet, som jeg pleier å hevde. Vel, trakterkaffe og sigaretter, når det kommer til kommunen og helsenorge generelt. Jeg er usikker på hvilke holdninger kommunen har til min hang etter en god sigar og en god kaffe på et utvalgt sted. Men, jeg sporer av fra emnet, og det er ikke brukbart.

Så, denne kaffen. 0745 på St.Hanshaugen er det nemlig ikke lett å haie seg en kaffe sånn helt uten videre, stort sett fordi alle de overtrendy tynne baristaene med stripete genser sover tett inntil sin kjære (måtte det være en annen overtrendy tynn barista med stripete genser, en kaffemaskin eller en modell av en av de to overnevnte). Derfor måtte jeg, og jeg vet det høres absurd ut, vandre inn på Deli De Luca.

Vel utenfor og lykkelig over at jeg hadde dekodet kaffemaskinmonsterets noe kryptiske instruks der "stor kopp" ikke passet inn i "liten maskin" smakte jeg på gleden, på kaffebønnenes aromatiske damp og på melkens fortreffelige krema. Det er kanskje unødvendig å si at det smakte faen, men jeg må allikevel få bedyre det faktum at kaffe fra Deli smaker som vaskevannet du faktisk ikke gadd helle ut etter å ha vasket toilettet ditt. Du lot vannet stå, med klut og det hele. Du ignorerte det så lenge du kunne, men akkurat når dette vannet begynte å utvikle en kollektiv bevissthet og et instendig behov for å vaske seg selv, slo du til (der DU er Deli...) Vannet ble puttet i en fantastisk liten og kryptisk kaffemaskin der det i tillegg ble plassert et svært lite skatthold fra ca 60-tall. Vaskevannet blir så, når man bestiller seg en kaffe, med svært høyt og aggressivt trykk presset gjennom dette lille skattholdet og ned i en kopp som ikke passer i maskinen. Det smaker rett og slett gammelt vaskevann presset gjennom et skatthold. Smak på det (men for guds skyld ikke smak på det). Og dette finner faktisk mange mennesker brukbart. Jeg kastet min kaffe etter om lag to slurker.

Så til dere som faktisk drikker dette. Ta kontakt, så spanderer jeg en kaffe på Wendelboes, fordi dere fortjener så evig mye bedre i dette livet enn jævlig kaffe fra Deli.