Håndtverkernemda sier NEI!

Jeg venter på elektrikeren. Han har åpenbart ikke klokkekontroll. Det gjør forsåvidt ikke noe. Jeg vurderer å stikke en tur ut, og ringer han så har ikke jeg klokkekontroll. Da er vi ca even, føler jeg.

Grunnen til at jeg venter denne fromme herren med forståelse på elektriske strømmer og en halvhjertet forståelse av tid beror på en nifs opplevelse jeg, min far, bror og Christian hadde da vi skulle skru opp en stikkontakt. Vi hadde slaktet all strøm i sikringsskapet, men sannelig begynte det å gnistre og være vanskelig allikevel. Jeg hoppet instinktivt bakover, bror løp ut på et annet rom (hvinende), pappa var mildt sagt overraskende og Christian knegget fornøyd og sa noe om jord, etterslep og andre vage ting om strøm jeg ikke har noen forståelse rundt.

Videre går strømmen hver gang vi skal støvsuge. Når vi skal dytte disse kryptiske sikringene opp igjen, går også strømmen. Mange ganger. Og vi har blitt instruert om ikke å røre den delen av sikringsskapet der det henger en halvhjertet remse tape, for da dør vi. Etter en del "det er mørkt, vi har mistet strøm og må famle i sikringsskapet" fant vi ut at vi kanskje skulle hyre en elektriker for å se på dette og minimere mortalitetsraten vår med, tja .. 37%?

Men elektrikeren har sine egne problemer, og da ser det mørkt ut (PUN SO FUCKING INTENDED IT HURTS...)

Metode i bror-bror-krangelen

Hadde en vagt opphetet debatt i går med min kjære lillebror som hardnakket hevdet at et n=1 eksperiment innen metode ikke kunne være kvantitativt, men pr.def måtte bli kvalitativt grunnet utvalget (som åpenbart bare er EN person).

Jeg på min side var advokat for at undersøkelsene / testene ikke umiddelbart ble kvalitative av den grunn. Det er jo ingen synsing, føling eller guttegrining av å utføre et a-b-a-b testsetup med kun EN person. Du får jo alllikevel numeriske verdier du kan trekke ut relevant data fra. Vi gjør det til og med på jobb, med mer eller mindre hell alt ettersom hvordan en ser det. Dette vil i utgangspunktet si at det ser svært bra ut om du lukker øynene...

Uansett, kan noen bekrefte at et n=1 eksperiment er kvantitativt eller ei? Selve eksperimentformen er utvilsomt kvantitativ med tanke på numeriske data, der kvalitativ forskning går på nettopp careface-synsing og annet kosebabbel. Kan jeg ta (les myrde) min bror på dette, eller ei?

Og ja, jeg er hypet på metode og finner det riktig fortreffelig. Vet bare ikke hvordan jeg skal huske alt sammen til eksamenstid. Det er dog en oppgave for fremtids-Erlend, og ikke dagens Erlend. Han er opptatt av litt rolig dub på sine fabelaktige hodetelefoner (burde lett tatt bilde av meg, men lyset er feil og jeg får kjempenese) og metodelære.

Emo1000! Eventuelt remo?

Fikk lykkelig med meg dette bildet fra en eller annen rema1000-katalog jeg plukket opp fra postkassen min. Det er vel til skrekk og advarsel for folk flest. "Kjøp billig kneip, ellers pusser vi psykopaten Frode på deg. Han har en jævla motorsag han får bruke i arbeidstiden".

Tror fint jeg kunne fungert som en bedre medierådgiver for Rema1000 enn de har akkurat nå. Det begynner å bli utadert med "kutting av priser" illustrert med saks, motorsag, øks eller hva det nå enn skulle være. I tidens ånd burde de brukt en Rema1000-emo .. eller en "remo" som jeg nå vil kalle det, som kuttet seg selv. Dette hadde virkelig slått an blandt de unge, og remo ville blitt et nytt ikon. Et blodig, trist men priskuttende symbol på kutting generelt.

Så righto, jeg skulle åpenbart gått markedsføring. Helt enkelt.

Nå skal det gjøres dugnadsting i gården. Jeg er semi-slaktet, har senebetennelse i kne og skulder, men stemningen er god bortsett fra når jeg detter fordi det ene kneet bare gir etter.

FilmFilmFilm!

Jeg skrev "FilmFilmFilm!" i tittelen, så det er ingen overraskelse at det slett ikke skal handle om film.

Derimot skal det handle om at jeg og Christian brukte omtrent en time på å ligge under bordet mitt og feste kabler der. Nå er det ingen kabler på gulvet, men magiske mengder kabler på merkelige steder under bordet mitt. Før dette hadde jeg og Sverre hengt tven min opp på veggen. Jeg lever nå i en intens teknofest uten grenser, bare muligheter. Med muligheter tenker jeg på innkjøp av en surround-reciever, små usynlige høytalere der ingen kan se de og frekk og freidig omkringslyd i hele rommet. Det vil bli som en slags lydbule, men uten bulemulighetene.

Akkurat her burde det vært et bilde av noe, ikke umulig av hvor smekkert rommet mitt er. Slik blir det desverre ikke. Jeg er lat, og grunnet mitt slette arbeid med lys har jeg så dårlig lys at jeg måtte tatt bilde med blitz, OG JEG HATER BLITZ (men elsker dokumentarer om blitzkrieg). I allefall, min omtanke går ut til alle de som forventet og higet etter et bilde her, men ikke fikk et.

Ellers har jeg den siste uken hatt en rolig aften i Lier, der jeg satt på en fortauskant og nøt banansjokolade. Etter dette tok jeg del i kollektiv eksosforgiftning. Dette var en av de bedre kveldene denne uken. Jeg burde kanskje lagt inn bilde av eksos, men jeg stoler på at den kvikke leser selv vet hvordan eksos lukter, smaker, er å ha samkvem med og hva den kan få en til å si. Mmmmmm eksos...

Åh, og jo. Jeg så den siste svenske filmen om en sint dame, en slapp journalist og Silas fra Da-Vinci koden. Jeg er vel ikke imponert, men samtidig skal en huske at jeg verken har lest bøkene eller sett film nummer en. Ikke at jeg har store planer om det heller, men en skal allikevel huske det. Nuvel, jeg tror filmen vil være heldig for alle som har lest bøkene, spiser havrefras til frokost, ikke bruker tanntråd eller liker svensk krim med mange svakheter i plottetet. Men men, dette "hyggelig" ordet henter jeg allikevel frem og sprer rundt meg som om det skulle være et begrep alle forsto og nikket anerkjennende til. HYGGELIG!

Se, et valg!

Jeg husker ikke i farten om det var Nederland eller Belgia som har tvunget valg. Dette vil si at du får en bot dersom du er sofastemmer. Du kan om noe stemme blankt, noe som er en fin mulighet for ikke å totalt velte det demokratiske system slik vi finner det for godt i Norge.

For vi har ikke et spesielt representativt demokrati. Det er et mylder av vage partier med minimale partiforskjeller, og selv ikke koalisjonene med flest stemmer ser ut til å få bestemme. Det er også en enorm mangel på folkeavstemninger i Norge, noe som med dagens teknologi kunne være et svært interessant fenomen (se Sveits). Nå skal det også sies at Sveits har et noe interessant syn på verden. Denne samtalen utspiller seg mellom Sveits og meg når jeg spør hva han (og ja, det er utvilsomt en han) liker, står for og koser seg med.

E: Hei Sveits, hva står på?

Sveits: Hei E, jeg er et blodrasistisk land som ikke legger noe imellom for å gjøre akkurat som jeg vil.

E: Oho Sveits. Jeg er obligert til å påpeke at dette er kjempeslemt, dust og ikke representativt for det moderne samfunn

Sveits: Det gir jeg faen i. Se hvor bra vi fungerer. Vi har absurd lave tall for innvandring, kriminalitet, arbeidsledighet og samtidig en hysterisk velfungerende økonomi. Samtidig er vi alltid nøytrale og noen skikkelige douchbags mot alle som prøver å dytte oss i noen som helst annen retning.

E: Så dere får ramperasismen deres til å funke, har et velfungerende demokrati med ekstensiv folkeavstemning i en rekke saker og generelt jævlig god stemning selv om dere totalt ignorerer deres ansvar for andre etniske grupper i verden?

Sveits (nå røykende en særdeles god sigar): HELL YEAH, NIGGER!

Har vi så noe å lære av Sveits? Tja ... de vet å verdsette en god sigar. De har så få skrupler når det gjelder rasisme at de har en valgplakat der tre hvite sauer sparker en svart ut av engen. I det moderne samfunn er dette så tabu som man får det, mer eller mindre. En kan spørre seg om det egentlig er slik et demokrati skal kunne fungere. At man rett og slett har lov til å mene hva pokker man vil, og faktisk enes med andre som har samme syn på saken. e.

Jeg har egentlig ikke planlagt å gå inn i en debatt rundt hvorfor Sveits gjør det så forbannet bra og er rasister på sin hals. Det er mer for et diskusjonsfora, antar jeg. Men jeg kan jo lufte spørsmålet jeg stiller meg. Er det fordi de er så rasistiske og ikke tar inn noen? Og hvor bittert er det som rollemodell for et moderne samfunn å være så forbannet rasistisk og allikevel få det til å gli så forbannet bra. Er ikke det et ærlig, men ekstremt dårlig forbilde for resten av verden? Gud vet man begir seg ut på ekstremt nifse diskusjoner så fort man rører dette temaet, så jeg dreper det her og nå ved å si ... lalala. Mer eller mindre.

Det siste jeg følte for å ta opp i dag, som den magiske opptaker jeg, er dette underfundige behovet noen rød-grønne velgere har for å gni det inn at de vant. Greit nok, mange av de er småbarn og vet ikke bedre, men selv eldre har en underfundig tendens til å bry seg mer om at "de andre tapte" ovenfor sin egen eventuelle seier. Psykologisk sett sier selvfølgelig dette noe om personene, og jeg gidder ikke gå inn i noen debatt på det heller. Her vet jeg bare at jeg har rett, og jeg koser meg svært med det.

Så, gratulerer til fire nye år med en rødgrønn regjering som gjør akkurat hva som etterspørres av dem, middlemådighet. Det blir stor stas, ingen vil merke noen som helst forandring eller progresjon, og det er tydeligvis hva late sosialister ønsker. Hvis alt står stille vil det avleires og stadig sige inn til et system der ingen gidder å gjøre noe som helst for, fordi alle får akkurat det samme. Belønning er slemt, og alle burde på eget initiativ gjøre det bra. Herlig mennesketanke om du er stokk dum, med andre ord.

Kommunekaffe og på ingen måte evnen til konsentrasjon

Den hvilende nattevakten min i natt var rolig. Jeg drømte om delvis snille terminators som først skulle plage meg, men så ha meg med på et racing-stevne der jeg måtte kjøre mens de gjorde mekaniske forandringer på bilen. Det gikk jævlig dårlig, og jeg tror ikke jeg klarte mer enn femteplass. Ved å være maskiner viste heldigvis ikke terminatorene noen voldsom form for skuffelse, og drømmen endte i en slags shoot-out mellom noen i en BMW og noen under en buss. Om dette ikke er tolkningsmat så vet ikke jeg. Jeg skal holde meg for god til å tolke det selv, egentlig.

Morgenen ble preget av kommunekaffe. Kommunekaffe gir deg et så kraftig spark i stumpen at det blir helt umulig å bli trøtt. Desverre blir man også ristende, småkrampete og har ingen som helst mulighet til å konsentrere seg om diskursanalyse. Spørsmålet er bare hva jeg skal gjøre for å roe meg ned, nå. Jeg har prøvd vann, slag mot hodet med stump gjenstand og tolkningsmessig dans. Ingen av de har hatt noe særlig form for effekt enda.

Nuvel, nå skal man allikevel prøve lesing fusjonert med titting på hr.katt som har gjort seg om til en stor kringle. Når han klarer å slappe av må faenmeg jeg også klare det. Det er ikke så stor forskjell på hjerneaktivitet...

Et både snedig, merkelig men akk så aktuelt innlegg

Våknet intenst forvirret på jobb i morges (grunnet hvilende nattevakt). Jeg drømte noe om kremtopper, men er vag på mer av det.

Etter å ha koset med en medarbeider på jobb en stund bestemte jeg meg for at dagen skulle vies til intens og meningsløs sløving sammen med Sverre. Første post på programmet (jeg har program, så planlagt er dette tydeligvis) var handling. ICA var ikke åpen, så det mest naturlige for den gamle mannen ved siden av meg som også ventet på åpningen var å pirke i meg til jeg tok av hodetelefoner og søvnig svarte ham. Samtalen gikk noe som dette:

Mystiskgammelmann, heretter kjent som WTF: Kva jobbar du med?

Meg, heretter kjent som ... vel ... meg fremdeles: Jobber innen ungdomspsykiatrien

WTF: Så du flyr?

Meg: Uh ... hva? Altså, jeg har flydd før ja.

WTF: Det tek mange timmu .. kjøyre du bil?

Meg: Ja jo, men jeg sykler mest (peke på sykkel).

WTF: Åh jao, dei heve ikkje bra, dei ungdomma

Meg: Mrhf?

WTF: Spel du instrument?

Meg: Jao .. tenorsax

WTF: PÅ DANS? (Instendig og energisk i tonen, nå .. dette likte han).

Meg: Nei, kun alene.

WTF: Eg speler trekkspel på dans borti der (nikker vagt ut i luften mot ingenting).

-

NB: PÅ dette tidspunktet ble stadig mer av hva Mystiskgammelmann sa islandsk. Kanskje likte han meg, kanskje trodde han jeg var islandsk (mens jeg egentlig bare var svært trøtt) og kanskje testet han meg bare. Ingen vet helt

-

WTF: Elvis spelthstht på radio men dau. Jomfruar .. 5 år .. hakakkakablufh.

Meg: Ja

WTF: Møydomm veitur harhrhhrr (på dette tidspunktet hostet han entusiastisk og gestikulerte ganske intensivt).

Meg: Åpen butikk, hey ho lets go... og inn gikk jeg.

Etter å ha kjøpt frokostaktige ting, fortalt en relativt lattermilde Sverre om angrepet fra Island og ha sett alt det nye absurde som har kommet til Iphone, dro vi på herrelig handletur. Vi trengte spill for dagen (og bankebrett).

I spillbutikken dukket det opp spennende spill. Så spennende at jeg faktisk tok bilde av de og funderte på hva i helvete det gikk av folk som kjøpte de. Det viste seg at før jeg fikk bilde av "tractor simulator" så hadde en mann kjøpt det. Jeg ble på dette tidspunktet ganske fascinert over hele industrien, og tok heller bilder av de andre spennende spillene jeg kunne kjøpe.

Ettersom dette treskeverket av en blogg ikke vil spille ball, må det bli slik at mer tekst kommer under bildet. Jeg er på ingen måte estetisk fornøyd, men konkluderer bare med at det blir slik. FAEN! Men ja .. noen har faktisk lyst ... eventuelt finnes det et marked for de som spille jobb hjemme. Kjøre truck i simulatorform er kanskje noe av det mer absurde jeg har sett. Det slo selvfølgelig ikke extreme tractor simulation 2009, som uten tvil må være enda mer absurd.

Etter at Sverre på ingen måte hadde blakket seg, men bladd opp uforståelige mengder penger på flinke spill, håndkontroller og annet bitrubbel var det tid for lekebutikken. Dette fordi undertegnede higet etter bankebrett. Hva er et bankebrett, spør du? Først må jeg si at din barndom ikke var det samme uten bankebrett. Men, for å være en grei faen kan jeg vise bilde av min nyeste ervervelse, mitt eget freshe bankebrett. Stasminister Eple anerkjenner!