Jeg på min side var advokat for at undersøkelsene / testene ikke umiddelbart ble kvalitative av den grunn. Det er jo ingen synsing, føling eller guttegrining av å utføre et a-b-a-b testsetup med kun EN person. Du får jo alllikevel numeriske verdier du kan trekke ut relevant data fra. Vi gjør det til og med på jobb, med mer eller mindre hell alt ettersom hvordan en ser det. Dette vil i utgangspunktet si at det ser svært bra ut om du lukker øynene...
Uansett, kan noen bekrefte at et n=1 eksperiment er kvantitativt eller ei? Selve eksperimentformen er utvilsomt kvantitativ med tanke på numeriske data, der kvalitativ forskning går på nettopp careface-synsing og annet kosebabbel. Kan jeg ta (les myrde) min bror på dette, eller ei?
Og ja, jeg er hypet på metode og finner det riktig fortreffelig. Vet bare ikke hvordan jeg skal huske alt sammen til eksamenstid. Det er dog en oppgave for fremtids-Erlend, og ikke dagens Erlend. Han er opptatt av litt rolig dub på sine fabelaktige hodetelefoner (burde lett tatt bilde av meg, men lyset er feil og jeg får kjempenese) og metodelære.
Altså... kvantitativ metode går jo ut på å ha et stort utvalg for å f.eks finne trender. Kvalitativ metode derimot er jo mer dybde på et lite utvalg.
SvarSlettJeg kan ikke for the love of me se at n=1 på noen måte skal bli noe annet enn kvalitativ metode.
Du kan jo selvsagt benytte en kvantitativ tilnærming med n=1, men det blir verken kvalitativt eller kvantitativt; det blir bare tull.
That is all.
Vi kranglet om dette i går, men det faktum at faget mitt heter kvantitativ metode og at vi brukte 2 timer på n=1 opplegg hinter vel i stor grad om at dette er kvantitativt, og ikke kvalitativt.
SvarSlettMå ta dette opp med unge spreke kjekke professor Fostervold ved neste anledning (og når jeg føler jeg må vise engasjement så det hyler etter).