Singlet og frekk fremtoning

I dag var jeg faktisk på trening. Tsaren klaget over ymse vondter, så jeg måtte håndtere begivenheten alene. I og for seg ikke noen dårlig "event" heller, og som Tvete ofte har hevdet har jeg en event-manager-spire i meg (særlig når de hvite buksene er på).

I dag var det singlettens ettermiddag, etterfulgt av dristige tattoos jeg bare har sett 208 ganger før på andre prototypemenn. Det florerte av keltiske bånd, egennavn og dristige firfisler (muligens drager...) som slikker andre firfirsler (igjen muligens drager) samt tribale bånd slik bare en bulgarsk hobby-tatovør kan skape med publikum ute på fuktig bytur i badebyen Brsnasnas en deilig mai-aften.

Det var helt enkelt en deilig treningsøkt med meget å se på. "Det er mange rare dyr i Arken", hevder en jovial herre på jobb, og jeg kan bare stille meg bak dette utsagnet.

Men så, til sakens kjerne. Det har minimalt med amfibier som nusser, manifestert gjennom blekk, men til gjengjeld meget mer å gjøre med fotball-vm.

JEG ER LEI!

Jeg er ubeskrivelig lei all juksingen. Det er virkelig ingen brukbare argumenter lengre for ikke å bruke videodømming. Jeg innser at mye av grunnen til at jeg ikke egentlig orker å se mer fotball er all den absurde juksingen. Og er det ikke juksingen er det feildømmingen som straffer de som ikke burde blitt straffet. Er dette virkelig sport? Skal det virkelig avgjøres på absurde avgjørelser fra små dåsemikler som vimser rundt om kring og med all sansynlighet er lettbestikkelige som et tykt barn som higer etter kake.

Nei, jeg er skam-lei all juksingen. Alle nesene som føler at dette er det ypperste av sport (voksne menn som kaster seg i bakken, holder seg til ansiktet og ruller dramatisk rundt som en Kia-bil under elgtest) etter å ha blitt tittet hardt på av en spiller som veier rundt 70 kg mindre enn den fornærmede gjør meg svært lei, bitter og lysten på vafler.

Det siste sliter jeg med å forklare. M ... jeg vil ha vafler. Freddan, sa Æ!

Bomb mer trail!

"Bomber du mye trail"? Spørsmålet kom ikke egentlig overraskende på meg. Det mest overraskende var svaret mitt. "Jeg er kjent for å bombe litt i ny og ne", hørte jeg meg selv si. Jeg mener, mannen virket instendig interessert i mine bombetokt. Kunne jeg svikte ham? Kunne jeg vedkjenne meg at jeg faktisk ikke bombet trail, eller i det hele tatt visste hva i helvete det handlet om? Jeg hadde resonnert meg frem til at det handlet om sykkel. Å bombe betydde antakeligvis at man kjørte svært fort, kræsjet og strakte seg over marken i en slags stønnende, grusom positur.

Så jeg løy. Jeg sa jeg bombet, men ikke veldig aktivt. At det var noe jeg hadde vurdert å gjøre mer av. Jeg sa det til og med flere ganger. Brukte ordet "bombe", smakte på det og lurte på om det var meg. Kunne jeg være E, bomberen av trails? Kunne jeg, i psykotisk hastighet, tumle ned en bakke, bombe den og brøle: "BOMBE" mens jeg hamret nedover og stirret døden i øynene, døden, manifestert i dyr bombesykkel.

Det regnet utenfor butikken. Jeg hadde blitt klokere. Det koster å bombe trails. Det koster faktisk over 20.000 å bombe trails. Man kommer ikke unna med mindre. Da er stab, tråkk, gaffel og knagg for dårlig for kvalitetsbombing. l

Som den observante leser forstår handler dette selvfølgelig om sykkel. Hvem kunne tenkt noe annet etter å ha hørt ord som "bombe" og "trail". Men det koster å være bomberkar. Jeg har ikke så mange penger, så jeg nøyer meg med å kartlegge mitt behov for sykkel, lyve blatant når jeg føler det for godt (mest for å glede selger) og ellers ikke få avgjort hva faen jeg skal kjøpe.

Og husk, barn. BOMB TRAIL!

MONSTERPAINS OOHOHOH!

Eksamen i organisasjons- og arbeidsssosiologi om to dager, visstnok. Merker enda ikke noe til den store angsten, men forklaringen går utvilsomt ut på at det stagneres av mitt inntak av MONSTER energidrikk.

Det hele var i grunnen en triviell tabbe utført av undertegnede på Rema. De hadde satt MONSTER sammen med annen energidrikk som BURN eller URGE INTENSE EXTREME. Capslock er forresten virkemiddelet ENERGIDRIKK liker å bruke mer enn noe annet. Det, og en litt "crazy" font som gjør at du må vende boksen litt på siden for å forstå hva det står. Men avsporinger til side, jeg valgte feil. Vanligvis velger jeg REDBULL LIGHT (skulle tro jeg ble sponset av disse merkene, nå får de forstyrrende mye REKLAME). REDBULL LIGHT har nemlig et helt greit kick, men uten sukker, og som en slags bonus smaker det minmalt av batterisyre smakstilsatt med sukker og destillert HELVETE.

Jeg feilet i allefall, valgte helt feil og sitter her nå med Chris Greys analyse av hvorfor "management-education" og stort sett alle teorier på hvordan man skal effektivisere organisasjonen er totalt bullshit, samt en boks MONSTER ENERGIDRIKK. Morsom bok, forsåvidt. Jeg har desverre for vage notater til å tilrøve meg en virkelig frekk karakter i faget, men mye synsing innehar jeg, som en motvekt til brors studier der management er "the shizzle up in this biznizzle ... eller "bra".

Men så åpner jeg i en aura av trøtthet hr.MONSTER, tar en slurk, og får et intenst behov for å blogge om hvor helvete det smaker. Ja, jeg kom HIT, ikke mer enn syv sekunder etter å ha tatt min første slurk MONSTER. Fordi MONSTER smaker virkelig verre enn noe annet jeg har smakt tidligere, og jeg spiste sigarstumper da jeg var to år gammel, og selv med sin naturlige aroma av lær og honning var det ikke optimalt føde.

"MONSTER packs a vicious punch but has a smooth flavour you can really pound down". UNLEASH THE BEAST! Smaken beskrives altså som "smooth", uten at "smooth" defineres nærmere. Jeg ser for meg "smooth" på samme måte som Goebbels utbrøt det da Hitler bygget sin første konsentrasjonsleir, eller da Stalin "smooth" glattet på barten etter å ha skutt 12.000 offiserer. Det er et eller annet nifst og forfeilet med å misbruke uttrykket "smooth" på denne måten, og særlig fordi jeg kjenner alt annet enn "smoothness" i meg akkurat nå. Det er en ubeskrivelig følelse av å brenne, samtidig som øynene mine svir, nesen renner litt og hodet mitt dunker som om jeg skulle ha sniffet eter. Kort sagt føler jeg meg som den unge fyrrige herren på bildet.

MONSTER - TASTES PRETTY MUCH LIKE EATING CIGAR-BUTTS. MMMMMMMMM!

Russere i tråbil

Drømte at jeg ble forfulgt av svært små (men brede) russere i tråbil i natt, gjennom et boligstrøk av plasthus. Samtidig var det noe med hvordan man skulle skifte en lyspære i lys (no pun, faktisk) av organisasjonssosiologi (faget jeg leser til eksamen i akkurat nå).

Generell frustrasjon, antar jeg. Generelt bekymret, ærlig talt. M skal kanskje studere i Trondheim. Går alt i stykker da? Vil verden overtas av små brede russere i trådbil? Om det er tolv ting jeg liker i verden er M definitivt en av de, og svært høyt på listen, kanskje over RIESEN SJOKOLADEKULETING...så høyt!

Alt i alt tenker jeg for mye, og merker det blir behagelig å entre sommerferiens makt.

Hilsen bekymretgutt_12

Status 2:Sykkeltyveri og tykke, røykende barn

Generelt: M kom trygt frem, og jeg kjenner det gjør meg glad. Det både beroliger meg og gjør meg glad på samme tid, og dette er en merkelig varm følelse jeg ikke har hatt siden jeg kjørte Lamborghini og Ferrari.

Akkurat nå: Groove Armadas nye album på phonesene (Denon AH-D7000), sinnet i en slags forvirret lengsel etter mer utetid og sol (Vår-fascinasjon) og pønsking på ny sykkel.

Ah ja, det ble glemt i den generelle mangelen på innlegg. Sykkelen ble stjålet mens den sto låst på Blindern da jeg tok eksamen nr 2. Eksamen gikk brillefint, men å finne sin gule jernhest abdisert fra egne tømmer var ganske begredelig. Jeg gikk hjem, sparket ikonisk småsten langs kanten av veien og mumlet mørke ting om tyvradder og annet pakk. Bildet heter "bicycle_thief", så jeg formoder det har noe med saken å gjøre. Kanskje. Jeg smaker på min egen vaghet her (tm, I).

Ellers: Eksamen i organisasjonssosiologi og arbeidssosiologi på onsdag, med påfølgende fri. FRI! Jeg gleder meg som det alt for meget omtalte tykke barnet fra Indonesia som røyker, gleder seg til sin sigarett nr 17 for dagen. Ja, historien har gitt inntrykk. Faren mener ubetinget barnet ser bra ut og har det bra, mens moren fortviler fordi det simpelten er umulig å kontrollere en to-åring som dunker hodet mot en vegg om det ikke får sigaretter. Jeg minnes å ha holdt fast både sintere og større mennesker enn jeg kan tenke meg denne lille nissen er, så hodet mitt skriker omsorgssvikt mens skadefryden min skriker: "AHAHAhahahhaHAHAHAHAHAH".

Så happy fucking saturday. Jeg skulle heller gjort helt andre ting enn å sitte her med notater, men slik blir det altså ikke.

Take care, M :)

Status:

Tirsdag:

Moderne sosiologisk teori-eksamen gikk godt i går (tror jeg...). En vet aldri med universitetseksamener. En kan føle hva en vil, men det hjelper ikke særlig når karakteren overrekkes etter noen grusomme uker. Men, det føles som sagt bra.

Onsdag:

Sykle, lese, kollokvie, lese, angrep på flaske hvitvin, lytting til musikk som det ikke passer seg å lese til, lese, stirre på ens notater og kjenne seg varm, lese mer, kapitulere og gå personlig konkurs.

Futurist-torsdag: Flakse litt på eksamen, få noe jeg kan litt om, og ro i land en B eller C. Sove ... sove så lenge at dovendyr hviner av begeistring og misunnelse, unisont. Og ja, det er et bilde av dovendyret som hviner både av begeistring og misunnelse så fort jeg blir ferdig med morgendagens eksamen.

Og jeg savner M...mye.

Farene som lurer

La meg gi dere et innblikk i min ytterst magiske men akk så fantastiske psyke (hvorfor ikke? Det er mye gøy der).

I dag sjekket jeg eksamensoppgaver tidligere gitt i SOS2001 (moderne sosiologi), og kunne til min intense forskrekkelse konstatere med at jeg kunne si noe om mer eller mindre samtlige oppgaver som har dukket opp de siste årene.

Sporenstreks ble jeg svært fornøyd. Faktisk så fornøyd at jeg sporenstreks stoppet med å lese på notatene mine. Og her ligger også problemet. Nå smiler jeg bare fårete og er svært fornøyd med at jeg kan ting tidligere gitt, selv om jeg på ingen måte vet hva som kommer på eksamen i morgen. Det er til og med ting jeg vet jeg er dårlig på, som jeg tilsynelatende ikke kommer til å lese på fordi jeg er så fornøyd med at jeg kan tidligere oppgaver sånn halvveis. Dagen før eksamen sitter jeg smilende, tittende ut av vinduet på vilkårlige mennesker som går turer med hund eller kjærester, og er akk så fornøyd med alt, vel vitende om at Murphys lov kommer til å knuse meg med en kraft bare svært store menn med slegger som slår påler i bakken på sirkus kan mønstre.

Så ... lese videre og forsterke meg på de feltene jeg angster på, eller gå ut i solen og danse som en fruktkake?