Marriage

I dag gjorde jeg den grusomme feilen å tenke.
Jeg kom til å tenke på ekteskap beskrevet i Haruki Murakamis bøker (som jeg er svært glad i).

Det påfallende med Murakamis bøker er at stort sett alle karakterene hans gifter seg i ung alder. Det later aldri til å være nevneverdig usikkerhet rundt giftemålene heller. "Jeg giftet meg med Mushikawa da vi var 22", eller "Jeg ble raskt gift med Ishigawa, selv om hun var en liten brødrister". Det er noe ekstremt ustresset med måten han beskriver det å bli gift på. Spørsmålet er mer om det er naturlig, eller vanlig å gjøre. Er japanere bare forbannet flinke til å forelske seg, eller ser det mekanisk-solidariske i det å gifte seg. Er det en samfunnsnødvendighet?

Det neste spørsmålet som dukker opp i meg er om japanere har for vane å gifte seg tidligere enn for eksempel i Europa. Ikke at jeg har sett statistikkene, det er bare noe jeg "føler". Og som kjent kommer "følende" sosiologer aller lengst... Dette er noe jeg må sjekke opp, fordi det et eller annet sted inni meg interesseres for akkurat dette. Jeg vet ikke hvorfor, og jeg kunne ikke gitt mer faen i Norges demografi når det kommer til giftemål, barnefødsler og antall tenner gnidd mot andre tenner i hat over eget giftemål. Nei, dette er eksotiske Japan, der de har automater med brukt kvinneundertøy til salgs.

Så ... hva er det med japanerne? Hva er det med europeere? Kultur, asse ... det er bare såååååå crazy!