Spontanitet og global kultur - global landsby?

Spontaniteten griper meg.

eller...

Prokrastinering fillerister meg.

Uansett...

Jeg leser om demokrati, nasjonalisme og overnasjonalitet. Jeg har enda ikke kommet til overnasjonaliteten, så jeg vet ikke helt hva det handler om. Jeg kan se for meg at det har noe med denne elskverdige russeren som akkurat har dukket opp- for så å bli fengslet i Norge å gjøre. Og hvordan kan man ikke la seg sjarmere av en lystig snauklippet herre som tilsynelatende er like høy som han er bred. Mannen ser så fornøyd ut at en nesten glemmer hans rallende budskap om vilkårlig å skyte muslimer. Jødehets er altså ut, og muslimhetse er inn. Jeg er usikker på hvordan Hitler hadde stilt seg til dette. Antakeligvis like forvirret som resten av oss. Han hadde jo noe rampete på gang med Japan, som vitterlig må sies å tilhøre østen. Så .. eh .. ja. Jeg må også kommentere på kallenavnet hans, "Røde Tarzan". Jeg vet ikke hvordan han har fått det, jeg vet ikke hvordan han kan være så ubeskrivelig fornøyd selv med dette kallenavnet, men mannen får det på en eller annen måte til. Man titter på ham, ser formelig for seg hans Mor fra en eller annen kløktig gruveby rope sin sønn inn på kål. "Røde Tarzan, kålen er klar og vil i dag bli servert med en kremet saus bestående av kål, kull og poteter". Og Røde Tarzan slipper brått det lille flagget med hakekors han har masjert rundt med, og setter sin facistiske snute mot kålens duft og aroma. Idyllisk...

Og mens jeg prokrastinerer og skriver på dette fryktelig vage innlegget hører jeg på Alice in chains MTV Unplugged. Det er et album jeg alltid kommer tilbake til, selv om jeg ikke elsker alle sangene like høyt. Noen skipper jeg til og med forbi, selv om det sikkert er en slags synd bare det. "En må like alt", tipper jeg andre tenker, hytter med neven og spiser hatten sin mens de gjør et mentalt notat om aldri å lese bloggen min igjen.

Men jeg kan ikke så mye for det. Jeg er fryktelig glad i Alice in chains, bare ikke alt. Men om du aldri har hørt de før, bør du høre MTV unplugged-albummet. Det er preget av forbannet god lyd, gode tekster, gode musikere og generelt veldig god stemning.

Og med det antar jeg det er fordelaktig å komme seg tilbake til lesingen, så jeg ikke gir inntrykk av at jeg kun sitter og hører musikk på hverdagene.