Manifest til leser: Det er svært tidlig og jeg legger bare ut dette rableriet uten å orke korrekturlesing eller annen form for sensur. Jeg skylder på brannen i hønefoss kirke!
Jeg ser på en dokumentar om Haiti (før jordskjelvet) på NRK2. Den viser gjengkrigene, opprøret og den generelt vanvittige stemningen i Port-Au-Prince.
Jeg dykker midt inn i dokumentaren og får vist en herre ved navn 2pac banne en del, og utvise en markant mangel på verken sympati eller empati for noe som helst i hele verden. Dokumentaren viser så opprørerene. Fargerike basketballdrakter, caps, militæruniformer, jaktrifler, stein og olabukser om hverandre. Et underlig syn, egentlig. En fantastisk blanding av kaos og orden. Jeg har tidligere jobbet med en slags montasje med bilder av opprørere i flere forskjellige land. Fellestrekk var merkverdigheter som Adidas joggebukser, caps og toyota pickup-trucks i stort sett alle bildene. Jeg hadde da en eller annen skrudd teori om at alle disse var sponsorer av krig, på en eller annen søkt måte. Men er det så rart? Hunter S Thompson mente USA og Russland konspirerte sammen sent på 60-tallet for å rydde Kina av veien og ta over midtøstens oljereserver. Mannen var potte gal, men akk så fascinerende. Er jeg det samme? En av to holder vel egentlig, og jeg håper mest på at jeg er fascinerende.
Imens skryter 2pac av sine to soldater som ikke kan stave sitt eget navn, men er uhyre effektive når det kommer til dreping. De ser ut til å være 17, og ha fargerike hatter. En skulle tro at fargerik hatt og 17 sommre ikke dikterte drapsmaskin, men slik er altså verden blitt. Det er tatt ut av kontekst, men det er ærlig og ekte. Verden er proppet med faenskap, mer eller mindre uten sidestykke. Jeg husker ikke hvor jeg leste eller så en eller annen tanke om at det at forskjellige hudfarger / kulturer i verden på samme planet var en slags spøk gjort til et reality tv-show for romvesener. Om det er slik trekker de kanskje til og med flere seere enn dansk paradise hotell, i seg selv en bragd.
Og imens jeg raver om verden, diskuterer haitianerne på tv respekt. Å skyte noen i benet later til å være strake vegen til royal respekt, resonerer ”Billy”, mens han drikker glasscola av sugerør som en maltilpasset fiktiv karakter fra Døden på Oslo S. Kort etter klippes det ikke uventet til sinte menn med våpen og luer i en toyota pickup-truck. Og atter kommer jeg nærmere min teori om at Toyota er drivkraften til alt ondt i verden.
Og jeg sitter igjen, enda litt mer sjokkert over verden, men samtidig litt klokere over at jeg bedre kan se hvordan all faenskapen på Haiti kan skje, særlig i krisetid. Og alt er Adidas og Toyotas feil, mer eller mindre…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar