Antakeligvis del to av julen.

Som James Bonds nemesis Ernst Stavro von Blofeld, har jeg en katt i fanget. Den maler fornøyd, smiler med sine små huggtenner og er slett ikke persisk. Jeg vet ikke helt hva den er, men tidvis lystrer den navnet Flinke Hr.Giraff. Og slik begynner avhandlingen rundt det som antakeligvis er del to av julen.

Del to av julen preges av opphetet debatt om velferdssamfunnet. Min mormor er skapforelsket i Jens Stoltenberg, mens jeg, bror og særlig pappa på sett og vis ønsker ham kokt suppe på og puttet i en tønne full av syre. Og slik blir det som kjent bråk av. Min mormor hoier over alle de fantastiske tingene Norge har utrettet, at vi har lik utdannelsesmulighet til alle (løgn, vet jeg som sosiologaktig person) lik mulighet for jobb (løgn, vet jeg som personaktig person) og landet i verden med best levestandard for samtlige (kanskje løgn, jeg har ikke orket å kildeforfølge hennes utsagn ispedd en herlig dose nasjonalisme). Det ender i allefall med at den relativt høyrevridde resterende del av familien vinner, da min mormor legger seg tidlig. Technical knockout, som det også heter.

I andre nyheter har jeg gått i pluss med tanke på gavehøsten. Jeg både fikk, ga og distribuerte ut fine, kjekke og norske gaver til min familie (dette skrives utelukkend i frykt for at min mormor skal lese dette og steile / gjøre meg arveløs om jeg vedkjenner meg at de fleste gavene faktisk ikke var norske eller kom fra trønderlag). Av nevneverdig interesse kan det nevnes at bror fikk en genser som ikke passet, mamma fikk et kamera hun ikke klarer å betjene og pappa fikk en selskapsklokke som er helt sort, ganske elegant og burde tilfalt meg og ikke ham. *Notat til selv - gift deg med rik pike*.

Ellers har vi i dag hatt juleselskap slik seg hør og bør i den dannede sosialdemokratiske verden. Vi har spist rester av ribbe, fisk som lukter avfall og i mitt tilfelle vært litt lei jul. Det er hyggelig, men det er ekstremt julete og jeg klarer ikke helt tilpasse meg all jollynessen, i mangel av et annet ord. Ikke at det blir en befrielse å komme seg på jobb i aften, men det blir i allefall noe annet. Kanskje noe spennende har skjedd der. En kan håpe på at gangene er dekorert med ribbe, som en slags ribbevegg, og at taket bærer preg av for mye risengrynsgrøt.

Fremdeles god jul, egentlig. Gratulerer med den, til og med. Bragdemessig at julen har kommet over oss. Nå prater hr.giraff igjen og vil ha oppmerksomhet, og det må han få. Så adjø i snøen.