Konversasjoner med flinke hr.giraff

I dag pratet vi sammen for første gang på lenge, Hr.Giraff og jeg.
Jeg laget pizza, og han pratet. Jeg vet enda ikke hva han prøvde å si til meg. Det var lange, små og klagende mjau. Vanligvis kommer han bare med disse når han har noe å klage over, men i dag var alt i sin skjønneste orden. Selv etter å ha fått indrefillet av okse, pratet Hr.Giraff høylydt om dette og hint. Han ga seg rett og slett ikke. Han fortsatte til og med samtalen da bror kom hjem. Jeg skulle lett ønske jeg kunne tyde hans mytiske mjau.

Ellers fant jeg og Cecilie ut at et ekteskap ville være fortreffelig. Ekteskapet skulle bygges på min rikdom, vin og barn med snedige navn. Vi var til og med svært enige i at "Alle elsker Raymond" er en forbannet horribel serie. Jeg øyner håp, så Rosa, step up your game.

Ellers ... magisk trøtt, ganske sliten men ikke uten små seiere her og der. Og mann utenfor med rutete bukser. Shrug.