Igjen besluttet jeg og Christian oss for at det var på tide å erobre et eller annet i Oslo. Denne gangen fant vi ut at Nydalen måtte erobres, på godt gammelt spansk vis. Planen var å finne noen som kunne slave på sukker / tobakksplantasjene, og gjøre oss svært rike på kort tid.
So much for planning.
Først ble vi angrepet av gressklippermafiaen. To sløve herrer kom fresende på hver sin store gressklipperbil, skulte stygt på oss og akselrerte aggressivt forbi. Så kom en sløv dame fresende, skulte igjen stygt på oss (fordi vi var spanske conquistadorer?) og hylte videre, klart på jakt etter de to sløve herrene hun holdt så meget av.
Etter å ha vandret opp til nydalen, pratet om at damer kan gi relativt lite mening og delt tanker om hvorfor Espa bensinstasjon (på Espa) selger så forbannet mange boller (hint: mennesker som kjører der blir deprimerte og trenger noe trøstende) kom vi til Nydalen. Denne dalen falt raskt inn under spansk herredømme, og her høstet vi også "Imsdal Sportsvann med smak av helvete". Litt senere, på forvirrende tur opp til Maridalen oppdaget vi at sportsvannet smakte svette og kaktus. Mange minutter ble brukt på å drøfte hvordan dette vannet ble produsert, men det egner seg på ingen måte på trykk for den sarte leser.
Tilbake på Grünerløkka etter monsteriøs tur feiret vi med hamburger på Daqota. Alt i alt en seier for Spania som nasjon, selv om sigarproduksjonen uteblir.
Og anden? Den har jeg ingen god forklaring på ... men Gud VET det er den nifseste anden i universet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar