Dette er slik jeg føler meg når jeg trener. Like dum som Stoltenberg som hacker.La meg oppklare. Som den observante leser kan se har stoltenberg et relativt PIMP oppsett, men han er for evneveik til å benytte mer enn en skjerm.
Dette kan også generaliseres til min trening. Fire av skjermene er sorte på grunn av sviktende venner. Mens alle albanerne, pakistanerne, indierne, en ghettosmurf, Castro og gud vet hvor mange tynne blonde piker trener sammen med vennene sine, trener jeg mutters alene. Jeg skal vokte min tunge fordi noen leser denne bloggen (DU JA, LALA) men jeg må få komme med en liten men velrettet tirade mot venner som bare pyser ut, skylder på dårlig tid, dårlig rygg, dårlig tannstell eller andre ting som ikke er tip-top. Jeg mangler altså noen å trene med, og det er en liten katastrofe på støttehjul.
Det er også et faktum at jeg ikke henter ut potensialet mitt når jeg trener alene, mye fordi jeg trener alene men også mye fordi jeg er for lat. I dag tok jeg i. Det gjorde vondt, og nå føles hendene mine som jødekaker ( som forøvrig ser slik ut ... se vedlagt bilde 2 ). Min vrede er altså åpenbar. Jeg konkluderte derfor i morges med at treningen trengte en slags revolusjon, men helst ikke i form av steroider. De gjør deg ikke kul, bare dust. Første forsøk på revolusjon ble proteinshake + wienerbrød før trening. Det var JÆVLIG feil. Jeg fikk både føling og infarkt etter 5 minutters hissig løping, og dømte raskt denne komboen (wienderbrød / shake ) til døden.
Følg med i morgen. Jeg er ganske sikker på at heller ikke det vil gi den lekende leser et nyansert eller i det hele tatt brukbart treningstips. Kun vrede.
Noterer meg at bilder dukker opp mer eller mindre hvor FAEN de vil. HELVETE! HELVETE MED KREM OG MINI JACOBSEN!
SvarSlettVel, de dukker opp litt bingo men illustrasjonene fungerer like fullt.
SvarSlettdu får finne på noe morsomt når du trener alene da, så alle 3 som leser bloggen din får litt underholdning ut av det :D
SvarSlett