Kaptein krok og hans fortapte krok!

Stort sett alle de små kleshengerkrokene på toaletter i verden er brukket av. STORT SETT ALLE - I KID YOU NOT!

I mener det er fordi folk henger vesker og sekker med tungt innhold på krokene.

Min teori går på at mennesker får voldsomme mengder energi av å gå på toalettet, og river til seg hatt, frakk eller monokkel de har hengt på dodørknaggen etter å ha ferdigstilt besøket, dette med voldsom iver over å være kvitt noe samfunnet ikke verdsetter så høyt.

Noe sier meg at I har mer peiling på dette enn meg. Pokker ta hennes klokskap.

Allikevel - fakta faen (haha, godt uttrykk...) - 80% av alle dodører med dodørkroker har ødelagt krok. Noe å tenke på mens man ser på Paradise Hotel.

Shut up you stupid hipster!

Som den douchy hipsteren jeg er, trengte jeg ny olivenolje (se vedlagt bilde av douchy hipster, noe jeg egentlig ikke er men føler meg som når jeg faktisk gidder å bruke over 50 kroner på en olivenolje).

Som den dumme, douchy hipsteren jeg er (jeg er strengt tatt ikke noe av dette, bortsett fra geniunt dum) gikk jeg i ren latskap innom "Olivier's", en butikk spesialisert på oliven- og andre obskure oljer. Grunnen var at jeg 1. trengte en plain olivenolje til å misbruke på alle tenkelige creepy (matmessige, do mind) måter, og 2. det var butikken vegg i vegg med den bittelille skomakerbutikken der en trivelig og veldig liten mann hadde lagt såle på to par sko. Den lille mannen hadde skjegg - se billedbevis som ikke er billedbevis for oppklarende bevis!

I olivenoljebutikken var dagsorden smaking av rene olivenoljer - noe jeg egentlig fant ganske underholdende. Jeg smakte overraskende stor forskjell på forskjellige oljer, og var intelligent nok til ikke å støyte for mye olje av gangen.

De eldre damene var ikke fullt så fornuftige. To av dem hadde forvillet seg inn, og de drakk olivenolje med en slags vanntro, men samtidig iver slik en kun ser når 16-åringer skal drikke seg til mot før livets første sex-eskapade.

De to kvinnene trakk sakte mot et hjørne i butikken, før de satte i gang med en ganske infernalsk hoste. Den lille skjeggete franskmannen som akkurat hadde skjenket dem ildvannet spurte om det gikk bra på sitt mest eksemplariske og franske vis. De to - nå nesten fulle kvinnene hostet og vedkjente seg at det egentlig ikke gikk så bra - og at dette var sterke saker. De trakk seg så sakte ut av butikken, mens den elskelige men fremdeles skjeggete franskmannen instruerte dem i å komme tilbake.

Jeg vet ikke om de noen gang kommer tilbake, men jeg kjøpte alt for dyr "vanlig" olivenolje. Og det antar jeg er en del av businessmodellen. Gi idiotene olivenolje de kan smake på, lat som om det er stor forskjell på olje og stirr hardt på kundene om de forsøker å stikke av uten å betale 300 kroner for en liter olje.

Ellers drømte jeg om at jeg kjørte bil gjennom et øde ørkenlandskap i natt. Bilen duftet herlig av kanelboller, og jeg er ganske sikker på at det var en slags pickup-truck med store mengder svært små kanelboller lastet inn i bagasjerommet.

Bak meg kjørte en svært liten men helt lik bil, ført av tre små katter. De kræsjet i en sten som lå i veien, men det gikk bra med de små kattene.

Føl friheten til å tolke drømmen. Jeg har prøvd en stund, og stort sett bare kommet frem til at jeg har en artig fantasi og kanskje er litt gal - og det liker jeg.

Hipsterleger

Så jeg ringer til legen denne flotte morgenen.

De åpner telefonen sin 0830. 0833 har jeg ringt dem 18 ganger, og på forsøk 19 er jeg i telefonkø som nummer syv. Legekontor har merkelige telefonsystemer, blir min konklusjon så langt. Litt som når ruter sier "nå" når en trikk / buss skal k

omme, men den ikke er der. Sjarmerende, men på langt nær så sjarmerende som når noe stemmer.

Men ja - lege. Min gamle er plutselig borte. Antakeligvis ble han jævlig lei av å diagnostisere ting stort sett alle fastlegepasienter allerede vet. Det er veldig lite Dr House, og antakeligvis veldig mye Dr Doogie (uten at jeg husker noe særlig av det programmet, bortsett fra dagboken han skrev på slutten av hver episode - tror i en kort periode det inspirerte meg til å skrive noe liknende).

Min nye lege viser seg å være ung, trøndersk og dødelig hip. Så hip at hun har sorte Dr.Martens (tilfeldighet? NEPPE!) Hun var nede med det faktum at jeg hadde influensa. Hun var faktisk så nede med det hele at hun ikke følte noe for å pønske mye på blodprøver. Hun var vagt interessert i hva jeg jobbet med - eventuelt hva jeg var syk fra, og hvordan jeg hadde klart å ikke ligge syk mer enn det jeg hadde - dette er visstnok en skikkelig ram influensa som sitter i og hater deg til evig tid.

Hun hadde også sorte hippe briller, noe sorte merkelige bukser under legefrakken og et helt vanlig stetoskop rundt halsen. Kanskje kan en anklage meg for å være for raskt ute med å erklære henne hip, men det hører jeg ikke på. Hun var hip, JÆVLIG hip! Og det var helt ok.

Nå har I blitt syk på nytt, og det er min oppgave å pleie henne ... og derfor .. uh ... blogger jeg litt fordi jeg er hakket mindre syk enn henne. Jeg klarer nesten å lure meg selv, men det at en spasertur 10 min i nedoverbakke gjør at jeg nesten kollapser tilsier kanskje at jeg ikke er frisk enda. All fysisk aktivitet minner meg ærlig talt på dette - og det er sykelig slitsomt.

Til slutt kan jeg nesten ikke tro at jeg ikke har kommet over "Fink" før. Albummet "Sort of revolution" er low picketfolk-something" som høres ufattelig bra ut, og er mesterlig produsert. Sjekk det ut om du er ute etter musikk å lugne til, men som ikke blir helt cafe del retardomar.

Toasty!

Først - Roma var fantastisk! Glade italienere, I og hennes foreldre, gamle ting (jeg ELSKER gamle ting, og elsker derfor følgelig I mer og mer for hver dag som går) samt vår-vær ga intens lykke forrige uke.

Denne uken? Not so much ... eller kanskje?

Jeg og I var på boklanseringen til Ingrid forrige fredag. Ingrid laget en rolig sex-blogg som fikk Norge til å tro at tre ungpiker skrev pikant om sex til alle døgnets tider (flinkepiker.org). Nå har hun laget bok om det - men mer om sin egen ungdom enn den forstyrrende men fantastiske bloggen. Ingen fare, det er nok egentlig like forstyrret i boken, men på en veldig fin måte. Hun skriver både bra og morsomt, og den er helt klart verd sin jordiske pris.

Boklansering var nytt for meg (og I, ærlig talt). En veldig trendy mann med komfortable sko pratet i en liten påklistret mikrofon mens han drakk øl - han var jævlig stolt og hadde dialekt. Ingrid hadde også øl og mikrofon, men jeg er litt mer vant til henne slik. Hun virket glad og brydd på samme tid - og det

likte jeg godt.
Etter den brydde snakkingen om boken - en metaforisk fødsel og stakkars O.G-Dawg (Ingrids kjære) som holdt tale var det dans og drama uten så mye drama. Jeg og I pratet sammen og kjente svært få - og ingen av oss orket i særlig grad mingling. Jeg kan si mye negativt om mingling, men jeg orker ikke egentlig nå ettersom jeg har feber. La oss heller høre om feberen!

Jeg føler meg som en forvirret burrito, noe bildet eksemplifiserer

Etter boklansering fikk jeg nemlig influensa i stram gave. I også, fordi hun er fin! Gratulerer til oss begge, sa herr Influensa, og ødela en god uke for oss. Men en vet, shit happens, og det er ikke så farlig. Jeg fikk bestilt ny sofa i dag uansett. Utrolig så bra det fungerer med feber, hoste og slapphet. Fyren hos Bolia var så hipp og kul at jeg nesten tror jeg skrev meg inn på en eller annen hipp og kul liste ved å oppføre meg så jævlig rart og sykelig. High five, lissom, mister salesmandude!

And that's it - jeg skriver dette fra sengen, og all skrivingen har gjort meg forbannet sliten. Det eneste lyspunktet er at dette har vært I og min sin første sykdomsperiode sammen. Hun vant - om det er det at hun bare er tøffere enn meg eller bare mindre syk vites ikke, men hun vant. Og det elsker jeg henne for.

Til utlandet mor, til utlandet!

På lørdag drar jeg og I til Roma, og vi gleder oss.

Vi gleder oss som små hester helvetes høye på kokain - der de løper fort bortover engen, vrinsker og kjenner hjertet slå over 9000 ganger per minutt. SÅ mye gleder vi oss!

Grunnen er delvis at ingen av oss noen gang har vært i Roma, og delvis det faktum at vi fortjener en liten ferie, særlig I. Hun pusler med praksis, og det er heavy shit!

Ellers utnyttet jeg skammelig det magiske tilbudet Bolia.no hadde på tv-møbel (Opus) som egentlig koster 10k, men nå var nedsatt til 5. Jeg kjøpte et og fikk det levert av to herlige rastafarier i dag. De var superglade, puffet det inn på stuen min og gliste med store flotte hvite tenner da de gikk.

Etter litt hat, noe banning og mye pusling har resultatet blitt jævlig bra. Mulig jeg kan uploade bilder av det senere, men akkurat nå er jeg så dypt inne i bloggskriving og tanker om middag, Roma og I at jeg ikke ser meningen. Mon tro om jeg skal dra egen billedspesial med obskure ting senere i dag. Det kan godt hende, faktisk!

Ellers gleder jeg med til en venninnes boklansering. Både jeg og I skal dit. Mon tro om det blir gratis alkohol - eller om Erlend Loe dukker opp. Jeg følger ham på twitter - jævlig fin fyr! Og om du vil vite twitternavnet mitt kan du brenne (eventuelt spørre meg). Jeg er kanskje den dårligste i verden på twitter - men det burde ikke stoppe deg fra å følge meg.

Ekte kjærlighet

Relativt ofte lager jeg te til I og meg, og her har vi en slags sermoni gående.

Jeg forteller henne at jeg vil ha te, og lurer på om ikke hun også vil ha en kopp. Stort sett sier hun ja, med mindre hun drikker helt andre ting, synger eller danser en liten dans (noe hun tidvis faktisk gjør).

Svaret hennes er alltid det samme. "GOD!", svarer hun på min forespørsel om type te, og jeg smiler hver gang.

Det gjør meg faktisk like glad hver gang hun kommer med dette kryptiske og ganske absurde (men logiske) svaret.

Og det er en av grunnene til at jeg elsker henne ... fordi hun ikke konkret kan si hvilken smak på teen hun ønsker seg. Og det er derfor jeg vet at vi alltid vil være sammen - vår galskap er så kompatibel at det nesten ikke gir mening.

Elsker deg, I!

Shop til you explode in a great ball of fire

Jeg sitter og leser om organisasjoner (IGJEN), og hva er vel mer naturlig enn å prokrastinere det hele med et lite innlegg her? INGENTING, DET ER VEL MER NATURLIG.

Så ... uh ... hvordan har folk det med tanke på kjøp? Hvor mye funderer de fleste mennesker på kjøp av hobby-prylor?

Jeg tenker MYE på det - gjør min research, regner på hva jeg kan kjøpe ting for, selge det brukt for, selge det for om jeg ikke liker det, selge det for om det automagisk brenner opp av seg selv ... og så videre.

I går stirret jeg vanntro på klokker, og prisen. Det later til at mellom 50.000 og 60.000 er "normal" pris for en fin klokke, og det er ikke engang noe litt spenstig og rampete. Det er en helt vanlig jævla klokke, riktignok laget av en eller annen liten tysker som ser ut som en fusjon av en liten hauk og en Kjell Akurust-karakter (Blodstrupmoens co-pilot, altså), men det er et eller annet med avslappetheten andre utviser rundt dette som forstyrrer meg litt. Skulle jeg ønske som var som de? Skulle jeg ønske jeg hadde pengene til 60.000 kroners klokke? Skulle jeg ønske jeg brydde meg nevneverdig om hva slags klokke jeg vraltet rundt med i det hele tatt?

Foreløpig er min hobby lyd og hodetelefoner spesielt, fordi det å stemme i med enorme høytalere og annen elektronikk i en relativt beskjeden leilighet er veldig dårlig stemning på så alt for mange måter.

I mener jeg burde være mer avslappet. Jeg går visstnok aldri på fylla, kjøper få klær, røyker ikke, drikker for lite kaffe utenfor, går fint lite på restaurant. Det er en beviselig og anseelig mengde penger som på en måte bare bygger seg opp fordi jeg er en asosial asperger-mann (ikke at jeg er, men det er et godt eksempel på andre som ikke egentlig bruker så mye penger, bortsett fra når de finner vintage sci-fi-sverd eller dolker, da flyr nok pengene).

Jeg vet ikke helt hva jeg skal frem til her - jeg antar jeg ønsker å mane til debatt om forbruk, hva folk bruker penger på, hvor mye de bruker etc. Nå - hadde jeg bare hatt noen lesere av bloggen som kunne kommentere så hadde vi kanskje kunne funnet ut av noe - men hah, jeg skriver mest for meg selv, så mrhe. Jeg skal kjøpe noe av gull, som er stygt, tåpelig og forvirrrende. Kanskje en gullhatt?