Kjære hr.skulder

For det første- googler du "fucked up shoulder" finner du av en eller annen retardert grunn dette bildet. Det gir selvfølgelig ikke spesielt mye mening, og særlig ikke innen konteksten: "skulderen min krangler med meg når det kommer til løfting av vekter, bestikk eller bare det å generelt være en skulder". Den gjør med andre ord jævlig vondt. Problemet er jo at mann som jeg er, har jeg bestemt meg for å straffe den. Jeg mistenker dette blir litt på samme måte som da planten jeg en gang hadde begynte å miste blader på gulvet, bli gulgrønn og tilsynelatende litt lei seg.  Jeg svarte med å straffe den ved å nekte den vann. Vi ble aldri helt venner, den planten og jeg. 

Men over til sakens kjerne, som later til å dreie seg om min høyre skulder. Og her vil jeg vel egentlig stoppe opp et lite sekund, og heller undersøke litt rundt hvem som leser bloggen min. Jeg mener, jeg synes ubønhørlig synd på dere. Dere må lide dere igjennom et bilde av to gamle mennesker som viser finger, samt jeg som syter over at skulderen min ikke gjør som den skal mens jeg samtidig kaster vekter, bestikk eller luft etter den. Jeg mener, dette er jo utvilsomt selvforskyldt. Jeg har en eller annen defekt med tanke på senelengde, visstnok (TAKK, MAMMA) men allikevel. "Jeg kan ta det rolig". Problemet med å "ta det rolig" er at det med mannelogikk vil si det samme som at: "haha du taper, din nepe". Og jeg vil ikke tape. Jeg trener 5-6 ganger pr uke, har på facebook proklamert at jeg har som mål å se ut som David Hasselhoff (ja, krøllene inkludert .. get in line for sex) og generelt er inne i en god stund. Grunnen til at jeg er på facebook er forresten utelukkende en pike. Flink pike, uten tvil. Noe vanskelig, men flink. 

Men jeg ror meg bort, totalt. Jeg har vondt i en skulder, og jeg nekter å la være å gi den vekter. Den skal bli sterkere, gladere og renere, og Kari Jaquesson vil slikke på den (skulderen, altså) og alt blir fucking awesome. Og i morgen er det svømming på programmet, og dette er et av de minst sammenhengende innleggene jeg har skrevet på en lang stund, og jeg feirer det med på ingen måte å lese over for å luke ut diverse skrivefeil. Så, Anette ... let it be, let it be...

Og M, as your attorney I still advise you to get your way too cute behind over here. 

Restaurant

Snappet akkurat opp at det er et nytt vagt amatørkokkeprogram på tv. I dommerpanelet sitter Helstrøm, åpenbart, fordi han er ny tv-helt. Helt greit, uten at han har den store karismaen. Når jeg reflekterer over det har han karisma som en ihjelkokt ravioli med litt gammelt og kvalmende fyll, men nok om ham. 

Det mest interessante med dette dommerpanelet er Jan Vardøen, Grünerløkkas helt. Han eier "alle" restaurantene på løkka, aka alle restaurantene folk går til fordi Vardøen eier de. Det spiller fascinernde nok ingen rolle hvilken kvalitet restaurantene hans leverer når det kommer til mat, eller servicen de leverer. Den nye dineren hans, "nighthawk" leverte både mat som var vond og kald på en gang. Og det var faktisk med en meny sterkt redusert fordi "kjøkkenet hadde problemer". Det beste er at kjøkkenet allikevel har syv medarbeidere (jeg og mitt følge spurte). At det også tok episk lang tid hjalp forsåvidt ikke på saken. Problemet er vel at jeg mer eller mindre forventet det, i takt med standarden som stadig har blitt senket på de andre restaurantene som Much Mas, Bistro Brocante og Villa Paradiso. Det er faktisk ingen av de som nå leverer noe brukbart til den prisen de krever. 

Jeg antar jeg burde hatt et eller annet festelig bilde å slenge inn, men jeg har ikke noe lurt for hånde. 

Oh ... og facebook? Etter en stund uten blir man ganske likegyldig til det hele. Jeg er tilbake nå, utelukkende på grunn av en pike. Forsvinner jeg fra deilige face, kan man dedusere hva man vil. Jeg er happy og spent for tiden, og trener 5-6 ganger pr uke. Happy party in my body, med andre ord.  

I dag var det tid for å oppdatere sitt elektroniske månedskort manuelt, da nsb, ruter, staten eller andre diffuse instanser ikke hadde sendt meg noe brukernavn / passord til å gjøre det hele på nett. 

Det fineste med trafikanten / ruter / gud vet hva faen det er for noe like ved gamle østbanehallen er køsystemet deres. Jeg trekker kølapp for elektronisk billett, og ser at det er fire nummer før meg. Det slår meg så at samme nummer har stått lenge, og at de flinke, men kanskje ikke intenst effektive pikene bak skrankene trykker febrilsk på "neste" knappen, men min type nummer går ikke videre. Det skal faktisk åtte av et annet nummer til, før mitt numer flytter seg en plass frem. Til sammen bruker jeg 20 minutter på å vente ut fire nummer. Sjarmerende? Jeg tror ikke det. Kundeservice? JEG TROR IKKE DET...

Det viser seg også at ettersom jeg kjøpte månedskort på togstasjonen tilhører det NSB og ikke ruter, så jeg må fikse nytt ruter-kort for i det hele tatt å få tilsendt brukernavn / passord. NSB driver tydeligvis ikke med mail, men her er Ruter noen gale jævler og kan tilby dette sendt til meg i løpet av en ukes tid. 

Teknologi + Norge = meeeeeh ... litt sant men ikke veldig sant. 

nyheter

Det viktigste i verden akkurat nå (hentet fra dagbladets nettavis, en avis som nå begynner å komme så nær VG at jeg må legge også db.no til hat-listen min): 

-Dame drept i Danmark. Politiet har kanskje bilder av en drapsmann, men utvilsomt bilde av en mann. Godt jobbet! Dette er forresten en voldsomt sensasjonell nyhet generelt. Det er mye mer stas og ståhei når en norsk statsborger blir drept i et annet land, enn i Norge. Kanskje hun tegnet Muhammed-tegninger? Oh, the drama!

-En mann hoppet i den nye skibakken før kvinnen som egentlig skulle hoppe først. Et klassisk bøtte-og-spade-scenario. Noen er sinte på noen, og ikke uventet dukker SV opp fra det mørke og dystre kottet sitt og hyler om likestilling, og at: "- Dette er faktisk ikke Kollenhopp sin bakke, det er hele landets hoppbakke. Dette er jo tidenes magaplask fra gutteklubben grei". Takk for at SV atter en gang ikke engang klarer å skjule en bitende bitterhet over hva jeg bare kan anta er "mennesker som tjener mer enn grunnlønn", men også fascinerende fordi de klarer å putte dette inn i en kjønnsdebatt. At en eller annen annen norsk kråke hoppet før en kvinnelig kråke plager meg ikke så mye som SVs uttalelse omhandlende "gutteklubben grei" som på ingen måte kan tolkes til kun å gjelde ski-eliten. 

Ellers: "Sendte alle modellene ut i trusa" og "Dette kan bli prins Daniels krone". 

Ah ... jeg føler meg atter beriket av nyheter.

Vann preesset gjennom et skatthold?

Nattevakten sluttet 0745, og det eneste riktige, føltes det ut som, var å finne seg en kaffe. Kaffe driver samfunnet, som jeg pleier å hevde. Vel, trakterkaffe og sigaretter, når det kommer til kommunen og helsenorge generelt. Jeg er usikker på hvilke holdninger kommunen har til min hang etter en god sigar og en god kaffe på et utvalgt sted. Men, jeg sporer av fra emnet, og det er ikke brukbart.

Så, denne kaffen. 0745 på St.Hanshaugen er det nemlig ikke lett å haie seg en kaffe sånn helt uten videre, stort sett fordi alle de overtrendy tynne baristaene med stripete genser sover tett inntil sin kjære (måtte det være en annen overtrendy tynn barista med stripete genser, en kaffemaskin eller en modell av en av de to overnevnte). Derfor måtte jeg, og jeg vet det høres absurd ut, vandre inn på Deli De Luca.

Vel utenfor og lykkelig over at jeg hadde dekodet kaffemaskinmonsterets noe kryptiske instruks der "stor kopp" ikke passet inn i "liten maskin" smakte jeg på gleden, på kaffebønnenes aromatiske damp og på melkens fortreffelige krema. Det er kanskje unødvendig å si at det smakte faen, men jeg må allikevel få bedyre det faktum at kaffe fra Deli smaker som vaskevannet du faktisk ikke gadd helle ut etter å ha vasket toilettet ditt. Du lot vannet stå, med klut og det hele. Du ignorerte det så lenge du kunne, men akkurat når dette vannet begynte å utvikle en kollektiv bevissthet og et instendig behov for å vaske seg selv, slo du til (der DU er Deli...) Vannet ble puttet i en fantastisk liten og kryptisk kaffemaskin der det i tillegg ble plassert et svært lite skatthold fra ca 60-tall. Vaskevannet blir så, når man bestiller seg en kaffe, med svært høyt og aggressivt trykk presset gjennom dette lille skattholdet og ned i en kopp som ikke passer i maskinen. Det smaker rett og slett gammelt vaskevann presset gjennom et skatthold. Smak på det (men for guds skyld ikke smak på det). Og dette finner faktisk mange mennesker brukbart. Jeg kastet min kaffe etter om lag to slurker.

Så til dere som faktisk drikker dette. Ta kontakt, så spanderer jeg en kaffe på Wendelboes, fordi dere fortjener så evig mye bedre i dette livet enn jævlig kaffe fra Deli.

Mikrointeraksjonisme ved nettdating

Jeg tester nettdating (igjen). Jeg har ingen lykke med å finne meg en brukbar pike på byen, har jeg notert meg. Ikke at jeg går helhjertet inn for det heller. Jeg har en generell og ganske intens skepsis mot dritings damer, og byen later til å være en refleksjon av hva jeg slett ikke liker.

Derfor: nettdating, fo shizzle. Jeg fikk endelig hjelp av favoritt-ingriden min til å fikse profil. Det var et slags obskurt intervju mens hun drakk og jeg røket sigar. En kan kanskje si auraen rundt det også ble preget av at jeg og Ingrid sammen kanskje er den minst stabile kombinasjonen i verden. Vi tenker mer enn noen andre mennesker til sammen, og vi har så mange forstyrrende gode, men svært forstyrrende tanker og teorier at vi kanskje burde skånet verden.

But hey, here goes: Dette er sukker-profilen min akkurat nå. Om jeg høster meg flere piker enn før? Neppe ... men færre? Meeeh. La det forsåvidt være sagt at Ingrid mente min forrige profil var "for gal" og at vi skulle tone det ned denne gangen...

hreple's beskrivelse av seg selv

Jeg har fått en venninne til å skrive profilen min, så jeg bare sitter her og kjefter mens hun skriver. Jeg liker litteratur og litt trening. Jeg liker å svømme. Nei, jo. Skarpe kniver? (Red: til å lage mat med) Nei, det er emo. Jeg liker å lage mat. Jeg er veldig glad i annen musikk enn bare jazz, men ikke euro dance. Kanskje komle? Det vet jeg ikke. Jeg er ikke på langt nær i å reise som alle andre damer på Sukker, men jeg liker å reise. Jeg ville solgt familien min hvis jeg kunne. Jeg er relativt glad i sokker. Nei, det er jeg ikke. Jeg liker at de ikke har hull. Det er ingen fetisj. Det er det ikke. Jeg liker vanskelig lamper. Liker du vanskelige lamper? ("Ja"). Jeg tror jeg kommer til å ende opp med det samme publikummet som da jeg skrev min egen profil. Jeg vurderer å bare skrive galskap her. Kanskje skapgalskap. Skriv det.

En gang i blant lurer jeg på om det går an å fylle badekaret med gelé. Hva hvis du legger deg i det? Jeg vet ikke. Krever det 250 liter gelé? Jeg skal kvitte meg med badekaret. En gang brøt en mann seg inn mens jeg lå i badekaret.

Jeg frykter dette blir en lang profil. Jeg er opptatt av ting som gjør andre glade. Det er en fin egenskap. Nei? Ikke så bra. Ja.

hreple's beskrivelse av sin drømmepartner

Jeg liker jenter som har hår. Helst på hodet. Hun skal helst ikke beskrive seg selv som "ei med bein i nesa". Men det ekskluderer veldig mange profiler på Sukker. Det er kanskje like greit. Jeg passer nok ikke sammen med 95 prosent av damene på Sukker. Jeg hadde nok ikke likt dem heller - for hvem er ute etter en som vil ha badekaret sitt proppet fullt med gelé? Det krever sin kvinne.

Du kan godt være dritfin, men alt kan skje. Jeg kan bli blind. Jeg foretrekker ei som liker å beskrive seg selv som rar, men ikke så rar som at du river ned gardinene mine og bruker det som krone mens du hyler obskure ting en tidlig søndag morgen. Det går grenser.

Hun liker å lage mat. Kanskje liker hun å spise den også? Hvis ikke er hun veldig tynn. Tynn kan være farlig. Jeg smaker på min egen vaghet her. Jeg vet ikke hva jeg vil ha. Men jeg vil ha ei som er åpen for muligheten for at gelé i badekaret kunne vært fantastisk. Jeg kunne ikke hatt en sint naturviter med strenge briller som roper "FOR HELVETE, ERLEND, GELÉ I BADEKARET?". Nei, det går grenser.

Dette var jo veldig jordnært. Hello there.

hreple's beskrivelse av sin jobb og interesser

Går på UIO, kultur og kommunikasjon. Skal ta master i sosiologi etter endt bachelor i kulkom.

Jobber ellers deltid med ungdom med psykiske lidelser.

På fritiden trener jeg en del (ting må løftes på!), ser en del film, pusler med venner, leser fag, leser litteratur (Bukowski og Hunter S Thompson for tiden), spiller tenorsax når jeg har en tilgjengelig (lang og forvirrende historie) og er ellers grei, snill og lykkelig på heltid.

Og det skader ikke om du har en saksofon tilgjengelig (tenor).

H.S.T

Hunter S. Thompson, fuck yeah!

Det er alt, egentlig. Jeg leser fantastiske tekster av Thompson for tiden, og ellers om Weber. Samtidig har jeg drept facebook og føler meg bedre enn på lenge. Det slår meg at jeg ikke bryr meg i noen som helst jævla grad om hva mine "venner" på facebook tenker rundt trivielle ting som skiføre eller sin nye hatt. De kan alle brenne i et lite og utilgjengelig slott for alt jeg bryr meg om. Jeg kan mer eller mindre kontaktes her eller pr brevpost, helst med bombe i. Har forsåvidt også hatt besøk av min lille fetter på 13. Jeg foret ham voldsspill, obskure samtaler om brannbiler og Alice In Chains unplugged in New York, så nå burde han være rustet til mer unødvendig skole på middels kunnskapsnivå.

Ellers? Ta fart og gi faen, slik jeg gjør.

Så ... Hunter S. Thompson, FUCK YEAH!