Eksamen og sensur, ikke nødvendigvis sammen.

Først av alt - eksamen i morgen. Neppe noen underdrivelse å si at jeg er lei, men akkurat nå er det litt problematisk fordi jeg har mye jeg burde ha kunnet bedre, men ikke kan særlig godt. Dette vil igjen si at jeg må bruke en god del av dagen på å lese, ikke ligge i sengen og snakke med I om åmen Fredrik (et produkt av vår felles gode og litt forskrudde fantasi).

Jeg har også helt i det siste stilt spørsmål ved hvorfor i alle dager jeg studerer organisasjon, ledelse og arbeid. Det er som om jeg studerer noe der jeg har veldig lyst til å gli rett inn i HR, men jeg må medgi at jeg ikke egentlig vet om det er det jeg vil. Derfor forvirrer jeg meg selv på en helt ny og innovativ måte, ved å fortsette studiet. Kanskje er det pliktfølelsen - viten om at jeg både bør og må fortsette. Kanskje er det vissheten om at jeg neppe blir en like god forfatter som jeg skulle ønske, altså en som faktisk kunne livnære seg på å skrive. Kanskje er det bare oppgitthet og generell slitasje eksamen påfører meg som får meg til å tvile på mine motiver og viten. Hvem vet - og ikke minst, hvem bryr seg?

Ellers registrerer jeg at Pakistan forbyr 1700 ord du før kunne skrive fritt på mobilen din og sende som sms LINKOMG. Blant disse ordene er "Glazed Donut" og "Jesus Christ". Dette forbudet bekrefter min mistanke om at primærinstitusjonene i Pakistan - som norske - ikke egentlig har så forbannet mye å ta seg til. For å dekke over dette og fremdeles heve lønn, kommer de opp med ganske forskrudde men ikke uoppfinnsomme tanker om hva en kan - og ikke kan gjøre. Glir godt inn i institusjonpilaren om normer, for ikke å snakke om den regulative pilaren her - der jeg antar det blir pisk på "the glazed donut" om noen forsøker å skrive "Jesus Christ". Selv tenker jeg en diskusjon rundt prioriteringsområder i Pakistan er på sin plass. Ressurser på å blokkere ord på mobiltelefon versus det å fikse noe slikt som en jernbanevogn eller to ekstra. Tough choice!

God sensurtirsdag!

Jeg er utvilsomt lei av eksamenslesing, det merker jeg virkelig nå.

Startet lesefaenskap klokken 10, avsluttet i 19-tiden og nå merker jeg det virkelig. En slags nifs kvalme har begynt å bre seg i meg, og den gjøres ikke bedre av at naboen holder på med noe singstar-aktig.

Ellers slår det meg at det blir virkelig magisk å bli ferdig med eksamensperioden. En til etter dette, så blir det god stemning, og jeg tror til og med jeg skal sette igang med trening igjen. Jeg gleder meg til å bli normal igjen - komme meg litt ut, IKKE sitte hele dagen med litteratur som omtrent ikke kan omsettes til praktisk kunnskap, og ha nok tid til min kjære (som akkurat kommenterte at "nå er det helg").

Nå skal jeg avklimatisere og se på sesong tre av Californication, en ganske fabelaktig serie.

Å hei der, tid.

Tid strekker legendarisk ikke til.

Dette er hva jeg opplever med en eksamen som lumrer over meg og skal plyndre min sjel på onsdag.
Problemet med eksamen på onsdag er at jeg på ingen måte er klar for den - jeg kan ikke det jeg burde kunne. Derfor sitter jeg nå, på en dødelig lørdag, og kontemplerer eksamenens ekselens.

Og det er en stor faen.

Autoritet, makt, rasjonalitet og historieutvikling innen management.

En kan vel kalle spaden for en spade og vedkjenne seg at det vil kreve mye arbeid. Forsåvidt en stund til onsdag enda, minus obskurt men herlig familieselskap i aften der jeg ikke får så alt for mye tid til å lese. Får bruke tiden til å spise pinnekjøtt, drikke sint aqua vitae og prate makt med tannlegen min (som også er en familievenn og kommer). Liker at jeg høres ut som en forstyrret aristokrat i grunnen. Ja, jeg skal ha på meg flosshatt ...

Jeg finner i grunnen ingen illustrasjon til dette. Den hypotetiske leser kunne fått et bilde av tankekartet / leselistetingen min så langt innen maktens historie av Clegg, men jeg er så alt for lat til å finne ut av hvordan jeg uploader det, så dere får leve i et elendig jævla mørke ikke ulikt det som eksisterer utenfor akkurat nå.

God mongolørdag.

Hipstere og posten

Først og fremst vil jeg ALDRI bli ferdig med å være sint på hipstere som bretter opp buksene sine, tar på seg tåpelige raggsokker og går i joggesko fra 80-tallet. ALDRI, FOR HELVETE!

Dere fortsetter å kle dere så stygt at jeg tidvis kaster opp litt i min egen munn, og bare over gjennomsnittet god dannelse stopper meg fra å spytte på dere med oppgulpet. Fascinerende nok er dere så stygge at en på ingen jævla måte hadde sett forskjell på dere med og uten spy.

Og så til Posten ...

Jeg godtar at dere ikke alltid har en lang utdannelse.
Jeg setter pris på at dere forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen, smiler og beklager når dere har gjort en feil så dum at FRP gremmes.
Men det finnes ingen unnskyldning for å være så forbannet dum at du ikke scanner inn mer enn 30% av kollikoden med strekkode når du sender meg brev om at pakken som ikke fikk plass i den mikroskopiske smurfepostkassen min ikke har strekkode å scanne inn på postkontoret.

Heldigvis fikk jeg duplikatmelding "tidligst mandag", slik at jeg kunne la meg fascinere av pakken min sendt fra et eller annet nærliggende sted i Norge TO UKER ETTER SENDING.
Til sammenlikning tar det UPS mindre enn EN forbannet uke å sende meg hodetelefonene jeg bestilte fra Las Vegas. Posten er altså slått med en uke, OG DA SKAL DEN ENE PAKKEN OVER ET HELVETES HAV DER BÅTER REGELMESSIG SYNKER AV TILSYNELATENDE TÅPELIGE ISBITER (går rykter om fly i dag, men faen heller, ref bermudatrianglet eller noe.)

Sende brev skulle jeg også i dag, til USA. Med all sannsynlighet er ikke det i USA før jeg har fått pakken min sendt fra Norge, som vil si tre til fire uker til.

Om jeg er direkte grinete fordi jeg har 130 sider notater til neste eksamen (onsdag) og ikke egentlig forstår hva jeg har skrevet? NEIDA! Det er faktisk bare et genuint og ukuelig hat mot hipster-fucktards og postens eminente måte å løse tilsynelatende lette problemer på med en knusende form for retardasjonsbyråkrati hindret av at deres ansatte på ingen måte sitter i et rasjonalitetens jernbur. De sitter i e irrasjonell lekegrind der kopimaskiner og hentelapper flyter som om de skulle ha vært korkballer.

Happy fucking friday ...

Blogging, fordi det er viktig for samfunnet!

Nok en gang lover jeg å blogge hver dag - HVER DAG!

Dette kommer jeg slett ikke til å holde, men jeg skal gjøre et tappert forsøk på å blogge litt mer enn aldri. Kanskje et par ganger per uke? Fanden om jeg vet.

I lurer på om jeg vet hvor mange som leser bloggen, og nei, det gjør jeg slett ikke. Jeg tipper det er få, og det er omtrent alt jeg vet. At jeg en liten stund var hysterisk mye lest føltes forsåvidt jævlig godt og gøy, men jeg vet ikke om det egentlig skjer igjen, fordi det på ingen måte var mitt prosjekt.

Så derfor, mitt prosjekt, her.

Så Hello world, and fuck you sideways!
I mener jeg bør skrive: "I've got beard." Nå fniser hun og sier at jeg heller bør skrive "I've got beer."

Men vel, ja. Hun poengterer at jeg atter igjen må hate verden, at det er det som er interessant og det er det folk finner morsomt.

Så la meg bedyre mitt fremtidige hat for verden. Fordi det er her enda, til tross for forbannede mengder kjærlighet. Det kommer, det kommer!

Fatty McButterpants!

Haha!

Det å gjøre noe som strider mot alle prinsipper, og oppleve et resultat som også strider mot alle prinsipper (og logikk) er festelig.

Kort sagt - spis obskure mengder proteiner og fett, samt dump karbohydratene - og se effekten. Ned nesten fem kilo på like over to uker, og jeg spiser mer ost enn din gjengse tegneseriemus.

MADNESS!

Facebook - fordi jeg i grunnen ikke liker det

Jeg liker i grunnen ikke facebook.

Kanskje er det fordi jeg er en asosial faen, og vi skal slett ikke slå fra oss det argumentet som svært gyldig.

Kanskje er det også fordi jeg ikke helt forstår det - men igjen skal vi ikke slå fra oss at jeg er en asosial faen og derfor ikke helt finner gleden i det.

Jeg husker ikke om jeg har skrevet om facebook før. Det kan godt hende jeg har, og om så (jeg har ikke ork til å sjekke) må jeg ha beskrevet mine hypotese om at mange mennesker har mange venner for å legitimere alkoholmisbruk.

Det fungerer mer eller mindre slik: Du har mange venner, og som et naturlig resultat mange potensielle bursdager å gå i. Fordi alle på facebook totalt uten omtanke inviterer absolutt alle på sløve bursdagsfester på tvilsomme utesteder, blir det mye alkohol. Faktisk blir det fylla både fredag og lørdag hver eneste kveld - og er det ikke venners bursdag så er det andre eksotiske events som: "nå er det nesten studiestart snart" eller "nå er det tre måneder og åtte dager siden studiestart".
Slik kan jeg altså definere facebook som et eldorado for alkoholikere, og kanskje også som et nettsted som promoterer og skaper alkoholisme.

Dette er gammelt nytt ( i allefall i mitt hode, fordi jeg har tenkt / snakket om det før). Det nye ... nyttet ... omhandler behovet for mange venner. Jeg kan delvis se argumentet om et stort kontaktnett, men jeg gir ærlig talt litt faen fordi jeg utdanner meg til noe som faktisk er vagt ettertraktet og hendig (master i Organisasjon, ledelse og arbeid på UIO).

Det er rett og slett noe med higen etter kvantitativt bevis på at man "er med" eller "har ting på gang" som plager meg med facebook for tiden. Definisjonen av "venn" har sklidd totalt ut og blitt "person med tilgang til internett og for svakt intellekt til å kunne definere venn skikkelig."

Det er selvfølgelig tvilsomt at noen vil legge meg til som venn etter dette, men jeg vet ikke om det er så farlig. Jeg har jo en telefon, jeg har visstnok en mailaddresse, og jeg har en frekk postkasse en kan legge små brevbomber i.

Jeg kunne tenke meg facebook mer som google+, noe som ingen brukt men alle lo litt av og det var det. "Jævla teknologi", tenkte folk, og gjorde ting sammen igjen - som å sitte hver for seg og være asosiale.