Dette vil igjen si at jeg må bruke en god del av dagen på å lese, ikke ligge i sengen og snakke med I om åmen Fredrik (et produkt av vår felles gode og litt forskrudde fantasi). Jeg har også helt i det siste stilt spørsmål ved hvorfor i alle dager jeg studerer organisasjon, ledelse og arbeid. Det er som om jeg studerer noe der jeg har veldig lyst til å gli rett inn i HR, men jeg må medgi at jeg ikke egentlig vet om det er det jeg vil. Derfor forvirrer jeg meg selv på en helt ny og innovativ måte, ved å fortsette studiet. Kanskje er det pliktfølelsen - viten om at jeg både bør og må fortsette. Kanskje er det vissheten om at jeg neppe blir en like god forfatter som jeg skulle ønske, altså en som faktisk kunne livnære seg på å skrive. Kanskje er det bare oppgitthet og generell slitasje eksamen påfører meg som får meg til å tvile på mine motiver og viten. Hvem vet - og ikke minst, hvem bryr seg?
Ellers registrerer jeg at Pakistan forbyr 1700 ord du før kunne skrive fritt på mobilen din og sende som sms LINKOMG. Blant disse ordene er "Glazed Donut" og "Jesus Christ".
Dette forbudet bekrefter min mistanke om at primærinstitusjonene i Pakistan - som norske - ikke egentlig har så forbannet mye å ta seg til. For å dekke over dette og fremdeles heve lønn, kommer de opp med ganske forskrudde men ikke uoppfinnsomme tanker om hva en kan - og ikke kan gjøre. Glir godt inn i institusjonpilaren om normer, for ikke å snakke om den regulative pilaren her - der jeg antar det blir pisk på "the glazed donut" om noen forsøker å skrive "Jesus Christ". Selv tenker jeg en diskusjon rundt prioriteringsområder i Pakistan er på sin plass. Ressurser på å blokkere ord på mobiltelefon versus det å fikse noe slikt som en jernbanevogn eller to ekstra. Tough choice! God sensurtirsdag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar