Å hei der, tid.

Tid strekker legendarisk ikke til.

Dette er hva jeg opplever med en eksamen som lumrer over meg og skal plyndre min sjel på onsdag.
Problemet med eksamen på onsdag er at jeg på ingen måte er klar for den - jeg kan ikke det jeg burde kunne. Derfor sitter jeg nå, på en dødelig lørdag, og kontemplerer eksamenens ekselens.

Og det er en stor faen.

Autoritet, makt, rasjonalitet og historieutvikling innen management.

En kan vel kalle spaden for en spade og vedkjenne seg at det vil kreve mye arbeid. Forsåvidt en stund til onsdag enda, minus obskurt men herlig familieselskap i aften der jeg ikke får så alt for mye tid til å lese. Får bruke tiden til å spise pinnekjøtt, drikke sint aqua vitae og prate makt med tannlegen min (som også er en familievenn og kommer). Liker at jeg høres ut som en forstyrret aristokrat i grunnen. Ja, jeg skal ha på meg flosshatt ...

Jeg finner i grunnen ingen illustrasjon til dette. Den hypotetiske leser kunne fått et bilde av tankekartet / leselistetingen min så langt innen maktens historie av Clegg, men jeg er så alt for lat til å finne ut av hvordan jeg uploader det, så dere får leve i et elendig jævla mørke ikke ulikt det som eksisterer utenfor akkurat nå.

God mongolørdag.

Hipstere og posten

Først og fremst vil jeg ALDRI bli ferdig med å være sint på hipstere som bretter opp buksene sine, tar på seg tåpelige raggsokker og går i joggesko fra 80-tallet. ALDRI, FOR HELVETE!

Dere fortsetter å kle dere så stygt at jeg tidvis kaster opp litt i min egen munn, og bare over gjennomsnittet god dannelse stopper meg fra å spytte på dere med oppgulpet. Fascinerende nok er dere så stygge at en på ingen jævla måte hadde sett forskjell på dere med og uten spy.

Og så til Posten ...

Jeg godtar at dere ikke alltid har en lang utdannelse.
Jeg setter pris på at dere forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen, smiler og beklager når dere har gjort en feil så dum at FRP gremmes.
Men det finnes ingen unnskyldning for å være så forbannet dum at du ikke scanner inn mer enn 30% av kollikoden med strekkode når du sender meg brev om at pakken som ikke fikk plass i den mikroskopiske smurfepostkassen min ikke har strekkode å scanne inn på postkontoret.

Heldigvis fikk jeg duplikatmelding "tidligst mandag", slik at jeg kunne la meg fascinere av pakken min sendt fra et eller annet nærliggende sted i Norge TO UKER ETTER SENDING.
Til sammenlikning tar det UPS mindre enn EN forbannet uke å sende meg hodetelefonene jeg bestilte fra Las Vegas. Posten er altså slått med en uke, OG DA SKAL DEN ENE PAKKEN OVER ET HELVETES HAV DER BÅTER REGELMESSIG SYNKER AV TILSYNELATENDE TÅPELIGE ISBITER (går rykter om fly i dag, men faen heller, ref bermudatrianglet eller noe.)

Sende brev skulle jeg også i dag, til USA. Med all sannsynlighet er ikke det i USA før jeg har fått pakken min sendt fra Norge, som vil si tre til fire uker til.

Om jeg er direkte grinete fordi jeg har 130 sider notater til neste eksamen (onsdag) og ikke egentlig forstår hva jeg har skrevet? NEIDA! Det er faktisk bare et genuint og ukuelig hat mot hipster-fucktards og postens eminente måte å løse tilsynelatende lette problemer på med en knusende form for retardasjonsbyråkrati hindret av at deres ansatte på ingen måte sitter i et rasjonalitetens jernbur. De sitter i e irrasjonell lekegrind der kopimaskiner og hentelapper flyter som om de skulle ha vært korkballer.

Happy fucking friday ...

Blogging, fordi det er viktig for samfunnet!

Nok en gang lover jeg å blogge hver dag - HVER DAG!

Dette kommer jeg slett ikke til å holde, men jeg skal gjøre et tappert forsøk på å blogge litt mer enn aldri. Kanskje et par ganger per uke? Fanden om jeg vet.

I lurer på om jeg vet hvor mange som leser bloggen, og nei, det gjør jeg slett ikke. Jeg tipper det er få, og det er omtrent alt jeg vet. At jeg en liten stund var hysterisk mye lest føltes forsåvidt jævlig godt og gøy, men jeg vet ikke om det egentlig skjer igjen, fordi det på ingen måte var mitt prosjekt.

Så derfor, mitt prosjekt, her.

Så Hello world, and fuck you sideways!
I mener jeg bør skrive: "I've got beard." Nå fniser hun og sier at jeg heller bør skrive "I've got beer."

Men vel, ja. Hun poengterer at jeg atter igjen må hate verden, at det er det som er interessant og det er det folk finner morsomt.

Så la meg bedyre mitt fremtidige hat for verden. Fordi det er her enda, til tross for forbannede mengder kjærlighet. Det kommer, det kommer!

Fatty McButterpants!

Haha!

Det å gjøre noe som strider mot alle prinsipper, og oppleve et resultat som også strider mot alle prinsipper (og logikk) er festelig.

Kort sagt - spis obskure mengder proteiner og fett, samt dump karbohydratene - og se effekten. Ned nesten fem kilo på like over to uker, og jeg spiser mer ost enn din gjengse tegneseriemus.

MADNESS!

Facebook - fordi jeg i grunnen ikke liker det

Jeg liker i grunnen ikke facebook.

Kanskje er det fordi jeg er en asosial faen, og vi skal slett ikke slå fra oss det argumentet som svært gyldig.

Kanskje er det også fordi jeg ikke helt forstår det - men igjen skal vi ikke slå fra oss at jeg er en asosial faen og derfor ikke helt finner gleden i det.

Jeg husker ikke om jeg har skrevet om facebook før. Det kan godt hende jeg har, og om så (jeg har ikke ork til å sjekke) må jeg ha beskrevet mine hypotese om at mange mennesker har mange venner for å legitimere alkoholmisbruk.

Det fungerer mer eller mindre slik: Du har mange venner, og som et naturlig resultat mange potensielle bursdager å gå i. Fordi alle på facebook totalt uten omtanke inviterer absolutt alle på sløve bursdagsfester på tvilsomme utesteder, blir det mye alkohol. Faktisk blir det fylla både fredag og lørdag hver eneste kveld - og er det ikke venners bursdag så er det andre eksotiske events som: "nå er det nesten studiestart snart" eller "nå er det tre måneder og åtte dager siden studiestart".
Slik kan jeg altså definere facebook som et eldorado for alkoholikere, og kanskje også som et nettsted som promoterer og skaper alkoholisme.

Dette er gammelt nytt ( i allefall i mitt hode, fordi jeg har tenkt / snakket om det før). Det nye ... nyttet ... omhandler behovet for mange venner. Jeg kan delvis se argumentet om et stort kontaktnett, men jeg gir ærlig talt litt faen fordi jeg utdanner meg til noe som faktisk er vagt ettertraktet og hendig (master i Organisasjon, ledelse og arbeid på UIO).

Det er rett og slett noe med higen etter kvantitativt bevis på at man "er med" eller "har ting på gang" som plager meg med facebook for tiden. Definisjonen av "venn" har sklidd totalt ut og blitt "person med tilgang til internett og for svakt intellekt til å kunne definere venn skikkelig."

Det er selvfølgelig tvilsomt at noen vil legge meg til som venn etter dette, men jeg vet ikke om det er så farlig. Jeg har jo en telefon, jeg har visstnok en mailaddresse, og jeg har en frekk postkasse en kan legge små brevbomber i.

Jeg kunne tenke meg facebook mer som google+, noe som ingen brukt men alle lo litt av og det var det. "Jævla teknologi", tenkte folk, og gjorde ting sammen igjen - som å sitte hver for seg og være asosiale.

Dag 2 - på etterskudd ...

Dag to omhandler i stor grad verdens beste biff. Nam nam ... nam nam nam!

Men først!

1. Jeg har høner å plukke med fransk frokost. Den er for liten og består på ingen måte av kjøtt. Jeg elsker kjøttfrokost. Je deteste le petit dejuner des Francaises! Eller noe ...

2. Franske kvinner løper svært fort selv på høye hæler. Effektive små rakkere, det skal de ha for.

3. Vi spiste på en fantastisk liten restaurant som hadde verdens beste biff. Biffknivene så ut som små haier, mente I. Det var jeg enig i. De så flinke men farlige ut.
Foi Gras til forrett var nydelig. Den smeltet i munnen fordi munnen min er svært varm, og det skapte stor glede. Ellers var biffen som sagt helt fantastisk, selv om den kom uten noen form for saus. Franskmennene hater saus, men liker smør og løk, så den kom med både smør og løk.
I på sin side verdsatte kokkens blanke isse, og kokken verdsatte det å brøle rundt i lokalet og snakke med stort sett alle. Restauranten het Le Rendez-vous du Marche, og den burde hele verden spise biffen sin på.

4. Kan bekrefte at jeg har kost på opptil flere nasjonale monumenter. Bilder kommer kanskje.

5. Fransk Metro er svært effektivt, og vi skjønner stort sett hvor vi skal. I påpeker at dette er total løgn, da banen totalt brøt sammen under Tour De France. Vi skjønte ikke hvor vi skulle, info var på fransk og meldinger om at banen var ødelagt var på ekstra fransk fransk. Jævla bane ... fra nå av går vi!

6. I Paris er reddikene lange, ikke runde. De smaker fremdeles reddik-aktig, men det er mind-boggling at de ikke er runde. En vet liksom ikke hvordan en skal tilnærme seg det ...

C'est tout!

Obskur ferie til Paris, dag 1

Dette er reisebloggen fra Paris, mer eller mindre.

Har ikke tid til å legge ved bilder, men det kommer vel (eller ikke).

Bloggen bygges på stikkordsform fra frodige iphone-notater tatt underveis. Jeg og I samarbeider om dette, og saftig blir det. Nå nøs for eksempel I og sa "au". Ingen vet hvorfor ...

1. Gammel dame ødelegger paristur for gutt. Forklaring: Rassmus (magisk navn, del det i to) satt ved siden av sin bestemor som kanskje var det dystreste kvinnemennesket noen sinne. Hun kaklet over mørke skyer hele bussturen inn, mjauet om at de skulle ha dratt på charterferie og at muslimske fundamentalister hadde sprengt Oslo. Hennes sønn, Rass-musens far manet til ro og ettertanke snarere enn antakelser om sinte muslimer.

2. Mens vi spiste middag på en god liten italiensk restaurant så I to veldig kjærlige mennesker med downs som leide hender og trippet nedover den smale gaten. Det var forbannet fint og se, og vi nikket begge anerkjennende og syntes de var fine. Og ja, de hadde sekk på seg, slik de skal ha.

3. I spottet også en dame med voldsomme hengepupper utenfor restauranten. Hun ga meg lov til å kreve at hun skaffet silikon om det noen sinne ble så heftig, og den gavepakken noterer jeg her i bloggen, så hun ikke kan si noe om den tid kommer. Takk.

4. Parisiske kvinner nyter forstyrrende korte skjørt og absurd høye sko. Sammen utgjør de en voldsom fare for alle i nærheten. De vakler, faller, fniser og viser mer enn de burde nesten over alt. God stemning ...

5. Jeg har notert "total middagsforvirring". Jeg tror dette har noe med at vi brukte drøyt en time på å finne en restaurant første kvelden, og det til tross for at det lå ca 300 restauranter akkurat der vi var. Våre kriterier for menneskemengde, beliggenhet, pris og meny gjorde det vanskelig å finne mat. Vi fant heldigvis et ganske godt italiensk sted med forelskede mongoer og hengepuppkvinne utenfor. Et tegn på kvalitet.

6. Terror i Norge. Sinnsyk mann som tilsynelatende har retusjert seg selv da han tok bilder av seg selv med kongedrakt sprenger bygg og dreper. Vi mangler ord, og det legger naturlig nok en demper på oppholdet. Fy faen, for en syk fyr ...

7. Vi bor på et sjarmerende lite hotell, og med hotellet følger verdens minste heis. Jeg tuller faktisk ikke. Dette er en heis som er stappet full om kun jeg og I står i den. Den er også en slags hjørneheis, uten at jeg helt skjønner hvordan det hele fungerer. Video er tatt opp, og jeg skal se om jeg kan legge den ut på bloggen.

Notater fra dag 2 er skrevet. Innlegget vil inneholde info om tema som fransk frokost, løpende franske kvinner, kosing av monumenter og den beste biffen jeg noen gang har spist.