Gratulerer med dagen, LAND!

En må si gratulerer med dagen i dag, og være særdeles glad over et relativt objektivt fenomen. Det er forsåvidt greit fordi en i det siste har kommet frem til at kultur peker på kulturelle objekter, og gud vet det ikke finnes noe annet enn nasjonalistiske kulturobjekter i dag, selveste 17.mai.

Personlig er jeg fint lite interessert. Jeg merker i stor grad at det å si "gratulerer med dagen" til andre i dag føles relativt feil, og i overkant institusjonalisert å si. Samtidig merker jeg at å ikke ha på seg finklær (mest fordi jeg sitter inne og leser sosiologi til eksamen) føles litt feil, og at jeg blir uglesett om jeg går ut for å kjøpe mat (et faktum ettersom bror lot brødet stå ute, kjøttpålegget stå ute og lompene til pølsene mine stå ute i hele natt). Jeg værer altså sanksjonsfenomenet fordi jeg ikke umiddelbart "merker" noe til min nasjonalisme (som vedkjent er lik null). Jeg har tidligere, men kanskje ikke i bloggen hevdet at for at min nasjonalisme virkelig skal ha noen rot, må det en saftig konflikt til. Jeg husker heller ikke om jeg har nevnt mine tanker rundt det anomiske moderne vestlige samfunn der meningen blir borte i frustrasjon, fortvilelse og ren dysterhet fordi "ingenting gir mening" lengre. Det høres horribelt dystert ut, sånn når jeg leser hva jeg faktisk skriver. Det er en uting, det å lese hva man skriver i blogger. Man bør bare skrive noe, sette til et bilde som kanskje eller ikke kanskje passer, og glemme hele tingen.

Så gratulerer med dagen, selv om jeg gir totalt faen.

Pur eksamensfrustrasjon

Er ubeskrivelig interessert i å forstå hvordan andre husker det de leser / noterer når det kommer til studering. Jeg har prøvd å lese bok, prøvd å fargelegge bok, prøvd å lage små nydelige pikeborder i bok (det later til å fungere for piker), skrive notater for hånd, skrive notater på data, skrive notater for hånd etter notater fra data og laget store forvirrende tankekart.

...

JEG HUSKER FREMDELES FOR HELVETE IKKE HVA DET ER JEG HAR LEST I EN UKE I STREKK. DETTE BORGER IKKE GODT.

Faen faen faen faen faen. Jeg føler meg så til de grader som katten på bildet: forvirret over mannen med rosa skjorte, og enda mer forvirret over hvorfor den ikke husker noe av pensum i moderne sosiologi...

Fish tank think badunkadunk.

Se "Fish Tank". 

Det er dyster faenskap. 

Jeg liker den, filmen som viser at engelsk arbeider / på-trygd-klasse virkelig institusjonaliseres inn i white-trash-livet. Galskap på hoppestok...

Pensum (og ansjos)

Jeg sitter i dystre tanker og brygger på alt pensum-hatet mitt. Jeg er litt vag på hvor mange sider jeg har lest, men det er vel 1500ish på ikke så lang tid. "Bra", tenker du sikkert, klapper fornøyd i hendene og legger en ansjos på hodet ditt som uttrykk for at dette går bra, at alle hjerter vil glede seg og at jeg snart vil lære meg å gjøre setningene mine kortere. 

Men nei ... for det slår meg hardt, kontant og ikke ulikt en sinnsyk person som legger ansjos på hodet sitt at jeg faktisk ikke husker hva jeg leser. Akkurat nå leser jeg en eller annen flinkisfaens tanker om Rawls syn på makt og teori om rettferdighet som rimelighet. Det mest interessante med lesefenomenet er at jeg måtte titte ned og se på teksten før jeg husket hva jeg leste. Slik er det stort sett. Jeg er ganske vogntapt (ikke aske) på hva faen det er jeg leser. Og da kommer neste problem, nemlig å spy det opp igjen på eksamen. Pensum pr.fag er ca 700 sider. La oss si at jeg skal huske 200 av de relativt godt utenat. TO HUNDRE SIDER UTENAT? JEG HUSKER FAEN IKKE HVA JEG LESER AKKURAT NÅ. JEG HAR GLEMT HVA INNLEDNINGEN TIL DETTE FORBANNEDE BLOGGINLEGGET ER. 

Jeg har altså et problem ... og det er utvilsomt på tide å legge ansjos på hodet. 

Rom-folket...

Rampetøs har talt (se bildet). Rampetøs også kjent som Stephen Hawking har pønsket, undret, lurt og kjørt rullestol og kommet frem til at det er rasjonelt at det finnes liv på andre planeter, og at vi bør holde oss til helvete unna og skyte før vi spør om de noensinne skulle komme til jorden. Rasjonalen hans er eksemplifisering fra da Colombus voldtok absolutt alt han kom over av rikdom i Amerika for en stund siden.

Og vet dere, jeg er svært enig. Mennesker er uhyggelige skapninger. Vi skaper monster-organisasjoner med diffuse byråkratiske styremåter som kun er ute etter å skape profitt (selv om monster-organisasjoner virker koselige, fluffy og direkte kosedyraktige med sine teser og visjoner som går på å gjøre det bedre i verden for barn med kreft ... ja, McDonalds, jeg tenker på deg).

Dagens moral er altså: "Hør på den av en eller annen grunn hysterisk intelligente men siklende mannen i rullestol som lager morsomme fjes ufrivillig. Han vet hva det handler om".

A sandwich...

Jeg bestemte meg for å skrive dette innlegget da jeg plutselig innså at jeg satt og pratet til sandwichen min. Smørbrød, heter det kanskje på norsk, selv om det ikke finnes spor av smør i denne. Her vil jeg snike inn et poeng om at bloggen min burde tas på alvor rett og slett fordi den tar opp problematiske problemstillinger som "hva skjer når man mangler norskt ord for sandwich". Det er åpenbart at smørbrød ikke utfyller rollen, fordi ordet peker tilbake på noe usunt og (muligens) ukristelig. Samtidig peker sandwich bare til noe magisk, myteomspunnet og ytterst fantastisk, dypt implementert i amerikansk kultur. Jeg snakker ikke om "subway"-franchise her, men en ekte sandwich fra en deli. Det er klasseforskjell på gang. Jeg antar jeg burde lagt inn bilde av en ekte sandwich, og ikke bare pseudosandwich-stripen, men jeg ser ikke helt poenget. Forvirrende nok vet alle hvordan en sandwich ser ut, men svært få etterspør det som et rent konsept. Det finnes alt i alt svært få delis i Oslo, eller i Norge for den saks skyld.

Så kanskje det er det jeg burde gjøre i stedenfor å lese sosiologi? Lage min egen deli der jeg koker min egen roast beef og min egen corned beef. Skriv gjerne en kommentar om du har lyst til å sponse meg med noen hundre tusen. Det vil bli jævlig trendy, og det vil ta totalt av på Grünerløkka. Yeah yeah yeah .. eller noe .. mistenker det er leseprokrastinasjon på gang. Sukk.

Mokba...

MEN HVA...

Her hevder jeg at jeg skal bli en yppig liten fjellgeit av en blogger, utlevere meg selv, ta bilder og vise frem etc etc ... etc. Og hva skjer? En total kollaps i bloggosfæren ... min. Eller andres. Jeg vet ikke helt. Jeg kan forsåvidt skrive litt om dagens begivenhet. Det magiske møtet med virkelig tungt byråkrati. La meg sitere fra mine notater da jeg eskorteret M til ambassaden for å søke om visum. Og ja, man må ta notater når man nyter øst-Europeisk ambassade...

Bildet skal på sett og vis illustrere den noe forvirrede auraen jeg raskt sanset da vi ankom ambassaden.

Russisk byråkrati. Gule vegger, dystre fjes og en distinkt mangel på håp. En mann i luken. Han har god tid, og jobber neppe på akkord. En tykk mann henter seg en stol. Han innser at russisk byråkrati og fysikk som en saccosekk fylt med biffsnadder og sockardrycke ikke enkelt lar seg forene.

Mennesker prater sammen, og lar seg fascinere over den totale mangel på effektivitet. Den ene betjeningsmannen forsvinner blek men fattet ut fra kontorkottet sitt. Det rosa slipset krøller seg i bekymring etterfulgt av mannens noe diffuse mine. Noe er galt. Om det er analkløen det reklameres for preparater mot i avisene eller bare en avslørt terrorists forsøk på å komme inn i landet vites ikke.

Det er imidlertid nå bare en kø uten noen til å betjene den.

Det tar 15 minutter. Rosa slips med eller uten analkløe kommer tilbake, henvender seg til samtlige ventende (rundt 15 personer) og informerer på sitt vage norsk at "han må kjøre til Gardermoen", og at ambassaden nå er stengt. Den er også stengt mandag til og med onsdag neste uke, mest sannsynlig fordi han kjører til Gardermoen om Krakow.

Mennesker protesterer høylydt. En herre fra hedemarken mumler godmodig om at dette ikke går an. Tilbake får han byråkratiets kalde og ikke særlig klamme hånd som vifter han nøytralt avsted.

Den russiske bjørnen vinner, mens dens tilhengere taper. Men i morgen er en ny dag med nye muligheter, kanskje uten obskur transportvirksomhet til Gardermoen flyplass.