Om sykkeljustering, badekar og kanskje opiater.

Syklet meg en rolig sykkeltur som vanlig på morgenen i dag. Hadde store planer om en ørliten justering av gir, bare fordi girskiftet bak krangler litt og later til å være svært uenig i mine disposisjoner hva giring måtte angå.
Som svar på dette gikk jeg til angrep med min trofaste umbraco-ting lastet med pinner, plutter (om noe heter det) og andre egnede ... redskaper ... for å trimme sykkelen min til pur ekselens.

Instruksjonen jeg fikk med da jeg kjøpte sykkelen hevdet at en runde "mot klokken" skulle gjøre underverker på en underfundig skrue svært perifert festet langt bak. Som sagt, så gjort. Jeg skrudde, hvorpå waieren hoppet av og blottet sin løstøshet mot meg.
"Snedig", tenkte jeg før jeg testet sykkelen. "Helvete" tenkte jeg, ca tre sekunder senere, da jeg innså at giret var låst på det tyngste (minste, obskurt nok) tannhjulet bak, der jeg kavet meg opp en bakke.

Korskrypende som en bakfull Jesus gikk jeg sporenstreks til sykkelbutikken i nærheten. De hadde ikke tid til å se på sykkelen før en gang neste år. De virker generelt ganske opptatte med å knise til youtubevideoer av mennesker som sykler nedover alt for bratte bakker på youtube eller røke opiater til å bry seg. De er forbannet hyggelige, det skal de dog ha.
Som en slags obskur trøst kjøpte jeg vaskeprodukter til sykkelen min og plasserte den fornøyd i badekaret for en skikkelig vask. Andre kjøper seg hund. Jeg kjøper sykkel som substitutt for barn, tydeligvis.

Sånn halvveis ute i geskjeften tittet bror forvirret inn på badet og lurte på hva i milde svingende helvete jeg bedrev. Jeg tittet på hans diffust hvitkledde vesen og proklamerte fornøyd at jeg vasket sykkel, at her var det svært kort til ferskt varmt vann og utfordret ham samtidig til å gi meg en eneste jævla grunn til å gå ned i bakgården for å gjøre det. Bror ristet stille på hodet og gikk ut. Jeg fortsatte å pusse kjedet på sykkelen min med tannbørste (hans).

Og jeg vil ta mot til meg å hevde at det strengt tatt er alt. Sykkelen skal på flink gratis-service neste uke en gang for ekstra sexy girjustering. Jeg gleder meg, og blir litt varm av tanken på gir som kjennes ut som om de er helt nye.

Og vidsommen? Ikke rør de jævla girene dine, for du vet faen ikke hva du kaver med. Og instruksjonene sier faen ikke noe om waiere som flagrer hit og dit som om de skulle være korkballer. Bare gi det til de proffe menneskene som har som jobb å skru på en mutter eller en skrue. Det er hva de har mastergrad for!