Det later til at jeg har tatt på meg en rolle som en slags naturlig snakker. Dette forvirrer meg like mye som alle andre, men det er et ufravikelig faktum at jeg skriker relativt høyt på seminarer, når det manes til debatt. Det er selvfølgelig veldig gøy å si noe, for så å mane til debatt. Men det er samtidig noe litt ... merkelig over det. Har ingen andre lyst til å si noe? Stjeler jeg all tiden? Har jeg et intenst behov for å markere meg som både morsom og intelligent på samme tid?
Svaret på alt dette er ja / kanskje / muligens. Kanskje har jeg blitt den nye og litt mildere Hitler. Flink til å prate, atskillig roligere på jødehatet- og utryddelsesfaktene. Hei, jeg heter E og er Hitler Light, now with less madness within.
Ja, jeg tror det blir noe slikt.
Dagens musikktips kommer i form av at det er kaldt ute, og at man bare har lyst til å høre musikk foran peisen. Man har eventuelt forbannet lyst på en peis...Bon Iver - For Emma, Forever Ago. Et (og jeg prøver å skrive det uten å le av uttrykket) stemningsfullt album med sår, men flott vokal over organiske instrumenter og en fin og vever produksjon. Hah .. hah ..hahahaha. Nei faen, det går ikke. Helvete.
Hør på det ... det minner mye om Iron & Wine, og mindre om DJ TIESTO. Så .. err .. er du hardcore tiesto-fan ENDA bør du kanskje styre unna.
Men du ser i allefall at mannen på bildet lager forbannet god musikk. Jeg gjør dog oppmerksom på at bilde TO er Bon Iver ... om du skulle være i tvil. Bon Iver er forresten ikke katten heller.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar