The drives to wherever, now with even more wherever...

Gårsdagen og dagen har i stor grad blitt brukt til å kjøre på måfå hit og dit i Florida. I går tok jeg og bror turen til Daytona Beach, da det faktisk begynte å bli brukbart vær uten konstante tunge regnbyger.

Som man kan se av bildet var det forbannet flott der, med en sandmykhet jeg aldri har kjent maken til. Vi satte oss også obligatorisk fast med bilen i sanden, selv om vi ble forsikret av to 87 år gamle menn som solgte billetter at det var helt trygt å parkere. Etter litt puffing samt hoi og skrik fra 12 herrer som med stor sannsynlighet rappet om grapesoda, bling og melon til vanlig om at vi måtte gi mer gass, kom vi oss løs og planla bading. Det slo oss sånn ca da vi åpnet bagasjerommet og innså at vi ikke hadde med badetøy, at det kunne bli en litt fattig strandtur. Vi furtet en svært liten stund, hoppet i bilen og kjørte tilbake til basen utenfor Orlando. Senere

på dagen shoppet vi til hodene snurret, nikket anerkjennende da mamma hadde kjøpt dyr veske og ristet på hodet da pappa ville kjøpe ubeskrivelig dyr jakke.

Sent på kvelden spiste vi kinesisk takeaway, og vi har firkantede små nusselige esker med takeaway i kjøleskapet enda. "Where there is chinese foods, there are leftovers".

I dag fant bror og jeg det atter for godt å utføre solingen mobilt, dette vil si kjøring av cabrioleten vi leier, nå bare kalt "sølvpilen". Sølvpilen er en elskverdig Ford Mustang. Den besitter en fireliters V6 på rundt 200 hester og 350nm, altså mer eller mindre verdens minst stressede motor. Vi ligger nydelig i 130 med taket og vinduene nede, hyler til musikken vi har med oss eller har den av og lar hendene gli utenfor bildøren som en vinge i luften. Det er kort sagt fantastisk, og alle burde prøve dette. Særlig i USA, der det omtrent ikke finnes svinger, og der det er rundt 30 grader i luften konstant.

Dagens tur gikk til Tampa, mye fordi Interstate 4 slutter der, men også mye fordi fantasien vår har falt bort i all sukkerdrikken og solingen. Vi dro til Tampa, konstaterte at det var et drittsted og kjørte så retning syd for å finne en strand navigasjonsklossen vår anbefalte oss. Det slo oss da vi kjørte forbi kraftverk nummer fem, at navigasjonen vår kanskje ikke hadde det helt bra, og burde unnskyldes. Vi kom nemlig til en strand som ikke var en strand. Det var en rekke hus på en plen, med amerikanere i singlett som mekket bil like ved. Vi freste raskt tilbake dit vi kom fra, men tok en annen rute hjem og oppdaget et ganske flott og frodig amerika. Et par svinger fant vi også, men vi tok ikke bilde av dem. Det burde vi nok, for ingen kommer til å tro på meg når jeg hevder at det visse steder i USA også finnes svinger.

Så, i stedenfor å bringe bilde av en sving, bringer jeg bilde fra Miami, og et av de fantastiske Art Decco-hotellene. De er snadderibask så det hyler etter, og Miami er en ganske tøff by, i allefall Art-Decco-delen.