Brøyt ditt sinn fritt for melk

For omlag en uke siden brøytet de i gaten utenfor. Det snødde lett, og jeg og min bror satt i vinduskarmen og hvinet av fryd over brøytebilens voldtekt av diverse mengder snø og sluddhelvete.

Jeg antar både jeg og bror følte oss svært lykkelige over å være vitne til dette ettersom det var begges favorittgeskjeft da vi var små. Vi kunne visstnok sitte i timesvis og betrakte anleggsmaskiner, biler eller annet mekanisk og motorisert gjøre akkurat det de var tiltenkt - bråke og buldre. Og dette gjorde vi også denne kvelden, da brøyting var i høysetet.

Den magiske situasjonen oppsto i grunnen da bror litt senere la merke til at mannen i brøytebilen drakk H-melk av kartong mens han brøytet. Da han etter litt om og men hadde tømt brøyteflasken sin med melk, reiste han seg (i fart, selvfølgelig), lente seg ut av den merkelige døren i brøytebilen og kastet den tomme melkekartongen ut foran seg til plogen, som en slags mytisk offergave til brøytebilen sin. Samtidig vaiet det sorte flagget med hvitt dødningehode stilsikkert i snødrivet. Brøytebilmannen hadde der og da overgått alt av våre forventninger hva brøytebiloppførsel angikk.

Jeg og bror sov svært godt den kvelden.