Det er noe eget ved å skulle anmelde noe.
Colaautomaten til politiet spør meg for eksempel om jeg er törst. Ikke tørst, men törst. Har de ervervet seg den fra 8 svenske partylangere som ble tatt for høy musikk en sen tirsdags natt i 06? Ingen vet. Politiet lever sitt eget liv, har sine egne lover (bokstavelig talt) og kan være så nifse de bare vil når de spør deg om hva som egentlig skjedde. De impliserer ærlig talt at alt er din skyld.
Mine nedtegnelser har ikke egentlig noen poenger. Det er bare mer en bekreftelse på hva alle vet men ikke har uttrykket før fordi de stort sett aldri er hos polititet. Politiet krever også venting. Venteleken er i høy grad aktuell enda. En rolig anmeldelse tar tydeligvis i allefall 20 minutter å prosessere. Bokstaver kan være vanskelig, utydigheter utydelige. En overgang til et såkalt EDB-system ville kostet titalls tusen for politiet, og dette er penger bedre brukt på andre områder, som brusautomater som spør om du er törst.
En vag bitterhet over politiets litt under gjennomsnittlige behandlingstid? Kanskje? En bitterhet over at en sak der jeg har vital info om personen jeg anmelder med all sannsynlighet henlegges før jeg får tenkt på om jeg er törst eller ikke? Trolig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar