Dag 2. Det begynner å bli hardt nå ... det kribler i kroppen. Hva har fjerne venner jeg gir totalt faen i gjort nå? Spør de seg selv hvor fyllesyke det går an å være, eller hvor kult det er å skulke jobb?
Jeg formoder min lett sarkastiske tone gir et innblikk i hvor mye jeg gir faen i at jeg ikke bruker facebook for tiden. Det eneste som slår meg er vel strengt tatt at jeg ikke vet at jeg går glipp av noe fordi jeg ikke egentlig kan sjekke om det faktisk "skjer noe". Det skal allikevel nevnes at jeg ikke bryr meg nevneverdig. Jeg gjør andre mer heldige ting, og det bærer store gule frukter som faller ned på bakken og smiler til deg og hyler "lag noe magisk av meg". Dette er positivt, selv om jeg ikke er voldsomt begeistret for frukt engang.
Så, jeg tok en sykkeltur i morges. Til Vålrenga, faktisk. Jeg var nysjerrig på hva som var der, og om Olsenbanden fremdeles holdt hus der. Jeg fant små slitne hus, en distinkt olsenbandemangel og mange mennesker med tattoveringer. Akkurat det kom ikke som noe sjokk ... senest i går funderte jeg på korrelasjonen mellom tatoveringer og .. vel .. alt annet. Jeg kom vel frem til at det er et interessant fenomen. I samme pønsk som i grunnen fant sted hjemme hos mammaen og pappaen kom jeg frem til at jeg var mye mindre vestkantforankret enn min bror, som er voldsomt vestkantforankret. Bror siterte sitt kjære "jobb er æsj, pappa har cash" og det er vel noe jeg egentlig ikke finner meg helt til rette med, selv om jeg kanskje burde. Jeg har jo vokst opp på Vindern, men samtidig vokst opp der multer vokste på myrene inne på barnehageområdet. Men hvilken forbannet digresjon. Etter sykkelturen fikk jeg også ryddet og støvsuget rommet mitt, organisert ting og lagt ut annonse på dilldall som kunne selges. Mottok også hyggelig telefon fra herre som ville prate ut om diverse, ikke bare kjøpet av eventuelt dilldall.
Alt i alt har dag 2 også gått svært bra, selv uten facebook. Til alle som savner meg der kan jeg bare si: ring meg, idioter! Jeg er mer glad i telefon. Send eventuelt en mail .. eller et brev ... eller en badeball dere skriver noe magisk på og gir til meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar