Drugs and whatnot

Tok mot til meg i dag og kneppet i meg to av de nifse pillene jeg kjøpte i Sverige for lenge siden. De har den magiske effekten at man forbrenner fett, og der eneste bivirkning er noe som kjennes ut som død. Jeg gleder meg til å bli tynn og død. Foreløpig har jeg blitt intenst varm. Varm og sint, men jeg husket plutselig at sintheten er et produkt av en voldsom økning i treningsmengde. En skulle tro trening hadde en katharsis-effekt på meg, men snarere tvert imot. Kanskje jeg finner mitt indre sinne eller så. Sint og vanskelig blir jeg i allefall, noe jobb fikk merke. Ikke i voldsom grad, men en viss snurthet var tilstede.

Var også ute på et lite treningstokt. Kapteinen (biceps...) har ingen ide om hva som konstituerer styrke, og trenger meget med arbeid. Alt annet føles bare ... vel ... horribelt. Kanskje ikke så forbannet rart etter to til tre uker med hoste og semilungebetennelse. Eneste som virker noenlunde brukbart er kondisen, av alle ting. Jeg "hjortet", som min frende Kristian alltid uttrykket det. Jeg hjortet faktisk i ni minutter mens jeg var både varm og plaget, men det gikk fjongt. Husker ikke hvor langt jeg kom meg, men jeg var dyvåt og fornøyd etter endt økt. Oppsummeringsmessig vil jeg si at formen er en stabil P+. Mer kan jeg ikke si om den saken.

På bokfronten er jeg atter tilbake til min helt Bordieu. Han er en fortreffelig herre som klart illustrerer de harde sannheter rundt smak og klasse. Samtlige lærere på universitetet har bedyret at denne informasjonen ikke må tolkes som Bordieus bevis på et klasseskille, men det er jo akkurat det det er og blir. En illustrasjon på et ganske så konkret skille mellom forskjellige sosiale lag. Hvorfor man skal late som om det ikke finnes skiller innen kulturell kapital, når det åpenbart gjør det. Det som i allefall slår meg er hvor viktig det er at jeg og eventuelt kvinneemne faktisk er noenlunde samkjørte hva kulturell kapital angår, når den tid kommer. Slik sett fant jeg en, men som jeg tror glapp. Vel, kanskje flere. Men denne ene ... oy vey...