Den gode samtale

I dag er det torsdag.
Torsdag er en intetsigende jævla dag, og derfor må man gjøre intetsigende ting.
Dagens intetsigende ting har vært litt freelancehacking (snakket fornuftig til en datamaskin til den lot meg gjøre den glad igjen) og trent.

Treningen var i grunnen det mest begivenhetsrike for dagen (antar jeg, ting kan enda eksplodere før 00:00). Mens jeg trente skuldre overhørte jeg lystige herrer kvade om sin restskatt, eller sin "tilbakesmell" som de så yndig erklærte det. Hva skuldrene mine angår er de svake og puslete, og 20 kg pr arm i skulderhev er direkte vinglete. Velger fremdeles å skylde på den friske lungebetennelsen som rokket ved min behagelige grunnmur for noen uker siden.

Sykkeløkten på slutten av treningen var også fin. TvNorge hadde et glimrende innslag med en halvsløv tattoo-kvinne som var dekket i skipstattoos, mastettoos og andre svingende saker og ting. På moten nå var sjømannsdekor, og "jappanske fisker og drager", helst i farger. Da har jeg i allefall notert meg hva jeg slett ikke skal ha. Det beste var strengt tatt spørsmålet hun fikk om hva det rareste hun hadde tatovert var. "Ei labyrint på musa er vel det rareste", kunne den sløve kvinnen fortelle. Det er ikke umulig at dette var ment som et utsagn som skulle jage vekk den ivrige piken TvNorge brukte som journalist, men det prellet åpenbart av. "Det hørtes spennende ut, kan du fortelle mer om det" spurte den nå tydelig tilbakestående journalisten. "Erf ... typen var lissom veldig interessert i denne labyrinten da" sa den nå semi-sovende artisten. Da var det tydeligvis noen i kanalen som stoppet det hele, og den lille journalisten måtte avbryte intervjuet og legge til at de kom tilbake med mer spennende stoff i morgen. Med all sannsynlighet uten så mye mus...