Paranoid påske

Pokker og ta - det er nifst med Porsche!

Pragmatisk sett er det faktisk helt katastrofalt. Jeg mener - den ber deg bare om å være ekkel og slem. Den har ingen intensjon om å være snill. Ja - den kan ... jeg kan ligge i 50 og tenke over livet, og det klarer den helt fint. Men en vet at den bare leker med deg - at den bare er slem og at den bare venter på at du også skal være slem.

Denne bilen er rett og slett bare nifs - og jeg har omtrent sluttet å kjøre den i frykt for å gjøre noe dumt. Dette sier veldig mye, rett og slett fordi jeg er en ubeskrivelig god og rolig sjåfør. Og når jeg velger å la en rå bil stå - er det en grunn.

Så - en rolig oppsummering her. Jeg er redd for en bil - ikke fordi den er skummel å kjøre (vel - løgn - den er ekkelt rask) men fordi jeg blir redd for hva jeg kunne kommet til å gjøre med den.

Så jeg innser at jeg selv neppe kommer til å kjøpe en slik bil. Jeg innser at jeg blir utrolig fornøyd med en semi-sløv familiebil som på ingen måte må ha mer enn 200 hester maks.

Innser at jeg skriver tidenes kjedeligste blog, og det beklager jeg. Det er nok et produkt av å bli litt mer voksen - for når man blogger om at man har tilgang på en drøyt frekk Porsche alle elsker, men ikke bruker den - da har man blitt gammel. GAMMEL! Og det liker jeg!

Og I - oppfør deg pent i Danmark!

Og I2 - du har å prate med meg snart ... alt handler om meg, ikke deg, og jeg liker ikke å leve i et uvitende mørke.

Påske - jesus død eller levende!

Påsken er mer eller mindre over oss, slik jeg forstår det.

Gårsdagens palmesøndag tolker jeg som en slags utlevering av Jesusen. Han viftes frem av store palmeblader - det blir ikke mer suspekt enn det. "SE, HER ER HAN, SE PÅ PALMEBLADENE JEG VIFTER MED OHOHO".

Bortsett fra det har jeg fått låne C sine to biler, der den ene er et fyrverkeri av en sort Porsche jeg har kalt Schmidt - fordi, du vet, det gir fullstendig mening. I går brukte jeg den til å hente I på togstasjonen, sightseeinge oss til Stovner og fjase litt rundt.

"I" ga det hele terningkast fem, men jeg tror det har noe med at hun endelig fikk sett Stovner, ikke så mye med Porschen å gjøre. Porschen på sin side gir jeg terningkast seks. Den er sint, lunefull og ubeskrivelig magisk, og det eneste problemet er at den bilen er brutalt rask. Så rask at ... HYPOTETISKE 150 km/t i tredjegir er unnagjort før en egentlig - igjen HYPOTETISK - har reflektert noe særlig over det. Som hintet har jeg selvfølgelig IKKE utført disse hastighetene, bare konkludert med at OM man skulle ønske - så er det mulig.

"I" på sin side lot seg skremme mer enn fascinere. Hun satte frem påstander om at hun ønsket pen kjøring fra meg, noe jeg selvfølgelig fulgte til punkt og prikke. Jeg elsker henne jo, så det å dra ut den motoren som bare hviner etter å få lekt seg - kom ikke på tale. I det hele tatt ...

Ellers er mengden anerkjennelese fra forbipasserende menn ganske imponerende. Man føler seg ganske käxig der man kjører, fordi menn snur seg, løfter sine mannetomler opp i luften og smiler bredt. Det eneste som kan gjøre det bedre er når man drar på, og lar forbipasserende skremmes av 345 hk i en relativt lett bil med sportseksos. Det er en lyd som er helt ekstrem - et helt eget hest rasp - antakeligvis akkurat samme lyd som om hvithaien kunne synge med bass-stemme. Det er rett og slett en helt utrolig lyd i bilen ...

Resten av påsken skal det skrives sosiologi-oppgave, samt jobbe med prosjektarbeid -og utvilsomt kjøres Porsche. Ja, jeg er hypet ... den bilen er både intens og gal, og "I" er konkret bekymret for at jeg nå har fått prøve den. Hun mener jeg har blitt smittet med nifs galskap jeg aldri vil kvitte meg med. Samtidig håper jeg at jeg ikke skal take bilen. Det vil kanskje bety at jeg får låne den en sjelden gang i fremtiden.

En stor takk til "C" fordi han i det hele tatt lar meg låne bilen. Det overrasker meg kanskje ikke vanvittig, ettersom jeg er en forbannet snill, myk og erfaren sjåfør. Samtidig er det en Porsche, den er gal, jeg er mann og ... vel, ja. Så takk, "C". Du er en ufattelig god venn, og jeg har nå ødelagt hele bloggteksten med å bli forbannet soft på slutten. Da kan jeg jo like godt føye til at jeg fremdeles elsker "I" høyere enn selv Porschen Schmidt - og det bør hun være forbannet fornøyd med.

Peace out, Jesus.

Og sånn helt på tampen - "Ing" - forbannet synd å høre. Jeg trodde oppriktig det ble dere to, men fuck it, som ungdommen sier mens de hører på Skrillex. Det kommer seg, og vi skal drikke vin og høre på Bjørn Eidsvåg sammen. Putt det i eders piper og røk det opp som god tobakk, dagens ungdom!

Din tyv!

Tyvradder stjal Gullhår (sykkelen min) denne mandagen. Dette tenkte jeg å blogge litt om - rett og slett fordi jeg savner henne - men også fordi det er min blogg, og blogger bør inneholde minst ett innlegg i måneden som kun skribenten finner interessant. Dette er det innlegget ...

Gullhår var svært fager, og jeg holdt meget av henne. Hun hadde akkurat fått nytt hjulsett og gummi, og glinset i solen som en annen blå-sort pike med gule, små og lette sko. Hun føltes faktisk fabelaktig ut på mandag da vi turet til universitetet sammen.

Jeg parkerte henne godt synlig og forsvarlig låst med en ganske stor lås (mer eller mindre den nest-største fra asperger-tyskere før man går over på låser for de som skal låse fast gullbarrer og atombomber på gaten) gjennom både ramme og felg.

Og da jeg kom ut etter en lang dag med forelesning var hun borte. BORTE!

Omtrent på dette tidspunktet opplever jeg at det begynner å bli litt creepy å omtale en sykkel som "hun", så jeg går over til "den". Eh ja -så jeg gikk litt rundt og lette - bare sånn i tilfelle jeg hadde fått akutt hjerneskade og ikke husket at jeg hadde parkert den et helt annet sted. Dette var desverre ikke tilfellet - og jeg innså at slaget var tapt, og at tre-fire obskure mennesker hadde kommet luskende med hver sin frakk, stått i ring og i ro og mak fått klippet låsen med hva som må ha vært en ENORM JÆVLA TANG STJÅLET FRA BRANNVESENET. Fy faen ...

Så nå er jeg irritert. Forsikringsgreier tar tid - men jeg har heldigvis alle papirer i orden og dokumentasjon på alt. Tryg har vært et godt forsikringsselskap og forklart meg hva jeg kan forvente at skjer. Samtidig har Birk Sport utmerket seg på eksemplarisk vis med tanke på service, tilbud og generell trøst (fordi jeg kjøpte hjulsett fra de sist fredag, og fikk sykkel stjålet nå mandag). De har vært helt utrolige på hjelp, testing av diverse sykler, hva jeg vil ha, hva de anbefaler etc. OM du trenger ny sykkel og kjenner meg tar jeg det forbannet personlig om du ikke går dit, rett og slett. Fabelaktige mennesker som i hovedsak selger Fuji bikes. Strålende saker!

Så nå er det å ta en tur dit for å oppklare akkurat hva det er jeg skal ha, for så å sjekke ut markedet for låser. Jeg NEKTER nemlig å ikke kunne sykle dit jeg vil. Da er det låsen som ikke holder mål - selv om butikken jeg kjøpte forrige lås i (og ga drøyt 1000 kroner for) mente den skulle være sikker for alt annet enn obskure nattlige eskapader.

Så - moralen - det er vår og fantastisk sykkelvær. Hurra!

Kaptein krok og hans fortapte krok!

Stort sett alle de små kleshengerkrokene på toaletter i verden er brukket av. STORT SETT ALLE - I KID YOU NOT!

I mener det er fordi folk henger vesker og sekker med tungt innhold på krokene.

Min teori går på at mennesker får voldsomme mengder energi av å gå på toalettet, og river til seg hatt, frakk eller monokkel de har hengt på dodørknaggen etter å ha ferdigstilt besøket, dette med voldsom iver over å være kvitt noe samfunnet ikke verdsetter så høyt.

Noe sier meg at I har mer peiling på dette enn meg. Pokker ta hennes klokskap.

Allikevel - fakta faen (haha, godt uttrykk...) - 80% av alle dodører med dodørkroker har ødelagt krok. Noe å tenke på mens man ser på Paradise Hotel.

Shut up you stupid hipster!

Som den douchy hipsteren jeg er, trengte jeg ny olivenolje (se vedlagt bilde av douchy hipster, noe jeg egentlig ikke er men føler meg som når jeg faktisk gidder å bruke over 50 kroner på en olivenolje).

Som den dumme, douchy hipsteren jeg er (jeg er strengt tatt ikke noe av dette, bortsett fra geniunt dum) gikk jeg i ren latskap innom "Olivier's", en butikk spesialisert på oliven- og andre obskure oljer. Grunnen var at jeg 1. trengte en plain olivenolje til å misbruke på alle tenkelige creepy (matmessige, do mind) måter, og 2. det var butikken vegg i vegg med den bittelille skomakerbutikken der en trivelig og veldig liten mann hadde lagt såle på to par sko. Den lille mannen hadde skjegg - se billedbevis som ikke er billedbevis for oppklarende bevis!

I olivenoljebutikken var dagsorden smaking av rene olivenoljer - noe jeg egentlig fant ganske underholdende. Jeg smakte overraskende stor forskjell på forskjellige oljer, og var intelligent nok til ikke å støyte for mye olje av gangen.

De eldre damene var ikke fullt så fornuftige. To av dem hadde forvillet seg inn, og de drakk olivenolje med en slags vanntro, men samtidig iver slik en kun ser når 16-åringer skal drikke seg til mot før livets første sex-eskapade.

De to kvinnene trakk sakte mot et hjørne i butikken, før de satte i gang med en ganske infernalsk hoste. Den lille skjeggete franskmannen som akkurat hadde skjenket dem ildvannet spurte om det gikk bra på sitt mest eksemplariske og franske vis. De to - nå nesten fulle kvinnene hostet og vedkjente seg at det egentlig ikke gikk så bra - og at dette var sterke saker. De trakk seg så sakte ut av butikken, mens den elskelige men fremdeles skjeggete franskmannen instruerte dem i å komme tilbake.

Jeg vet ikke om de noen gang kommer tilbake, men jeg kjøpte alt for dyr "vanlig" olivenolje. Og det antar jeg er en del av businessmodellen. Gi idiotene olivenolje de kan smake på, lat som om det er stor forskjell på olje og stirr hardt på kundene om de forsøker å stikke av uten å betale 300 kroner for en liter olje.

Ellers drømte jeg om at jeg kjørte bil gjennom et øde ørkenlandskap i natt. Bilen duftet herlig av kanelboller, og jeg er ganske sikker på at det var en slags pickup-truck med store mengder svært små kanelboller lastet inn i bagasjerommet.

Bak meg kjørte en svært liten men helt lik bil, ført av tre små katter. De kræsjet i en sten som lå i veien, men det gikk bra med de små kattene.

Føl friheten til å tolke drømmen. Jeg har prøvd en stund, og stort sett bare kommet frem til at jeg har en artig fantasi og kanskje er litt gal - og det liker jeg.

Hipsterleger

Så jeg ringer til legen denne flotte morgenen.

De åpner telefonen sin 0830. 0833 har jeg ringt dem 18 ganger, og på forsøk 19 er jeg i telefonkø som nummer syv. Legekontor har merkelige telefonsystemer, blir min konklusjon så langt. Litt som når ruter sier "nå" når en trikk / buss skal k

omme, men den ikke er der. Sjarmerende, men på langt nær så sjarmerende som når noe stemmer.

Men ja - lege. Min gamle er plutselig borte. Antakeligvis ble han jævlig lei av å diagnostisere ting stort sett alle fastlegepasienter allerede vet. Det er veldig lite Dr House, og antakeligvis veldig mye Dr Doogie (uten at jeg husker noe særlig av det programmet, bortsett fra dagboken han skrev på slutten av hver episode - tror i en kort periode det inspirerte meg til å skrive noe liknende).

Min nye lege viser seg å være ung, trøndersk og dødelig hip. Så hip at hun har sorte Dr.Martens (tilfeldighet? NEPPE!) Hun var nede med det faktum at jeg hadde influensa. Hun var faktisk så nede med det hele at hun ikke følte noe for å pønske mye på blodprøver. Hun var vagt interessert i hva jeg jobbet med - eventuelt hva jeg var syk fra, og hvordan jeg hadde klart å ikke ligge syk mer enn det jeg hadde - dette er visstnok en skikkelig ram influensa som sitter i og hater deg til evig tid.

Hun hadde også sorte hippe briller, noe sorte merkelige bukser under legefrakken og et helt vanlig stetoskop rundt halsen. Kanskje kan en anklage meg for å være for raskt ute med å erklære henne hip, men det hører jeg ikke på. Hun var hip, JÆVLIG hip! Og det var helt ok.

Nå har I blitt syk på nytt, og det er min oppgave å pleie henne ... og derfor .. uh ... blogger jeg litt fordi jeg er hakket mindre syk enn henne. Jeg klarer nesten å lure meg selv, men det at en spasertur 10 min i nedoverbakke gjør at jeg nesten kollapser tilsier kanskje at jeg ikke er frisk enda. All fysisk aktivitet minner meg ærlig talt på dette - og det er sykelig slitsomt.

Til slutt kan jeg nesten ikke tro at jeg ikke har kommet over "Fink" før. Albummet "Sort of revolution" er low picketfolk-something" som høres ufattelig bra ut, og er mesterlig produsert. Sjekk det ut om du er ute etter musikk å lugne til, men som ikke blir helt cafe del retardomar.

Toasty!

Først - Roma var fantastisk! Glade italienere, I og hennes foreldre, gamle ting (jeg ELSKER gamle ting, og elsker derfor følgelig I mer og mer for hver dag som går) samt vår-vær ga intens lykke forrige uke.

Denne uken? Not so much ... eller kanskje?

Jeg og I var på boklanseringen til Ingrid forrige fredag. Ingrid laget en rolig sex-blogg som fikk Norge til å tro at tre ungpiker skrev pikant om sex til alle døgnets tider (flinkepiker.org). Nå har hun laget bok om det - men mer om sin egen ungdom enn den forstyrrende men fantastiske bloggen. Ingen fare, det er nok egentlig like forstyrret i boken, men på en veldig fin måte. Hun skriver både bra og morsomt, og den er helt klart verd sin jordiske pris.

Boklansering var nytt for meg (og I, ærlig talt). En veldig trendy mann med komfortable sko pratet i en liten påklistret mikrofon mens han drakk øl - han var jævlig stolt og hadde dialekt. Ingrid hadde også øl og mikrofon, men jeg er litt mer vant til henne slik. Hun virket glad og brydd på samme tid - og det

likte jeg godt.
Etter den brydde snakkingen om boken - en metaforisk fødsel og stakkars O.G-Dawg (Ingrids kjære) som holdt tale var det dans og drama uten så mye drama. Jeg og I pratet sammen og kjente svært få - og ingen av oss orket i særlig grad mingling. Jeg kan si mye negativt om mingling, men jeg orker ikke egentlig nå ettersom jeg har feber. La oss heller høre om feberen!

Jeg føler meg som en forvirret burrito, noe bildet eksemplifiserer

Etter boklansering fikk jeg nemlig influensa i stram gave. I også, fordi hun er fin! Gratulerer til oss begge, sa herr Influensa, og ødela en god uke for oss. Men en vet, shit happens, og det er ikke så farlig. Jeg fikk bestilt ny sofa i dag uansett. Utrolig så bra det fungerer med feber, hoste og slapphet. Fyren hos Bolia var så hipp og kul at jeg nesten tror jeg skrev meg inn på en eller annen hipp og kul liste ved å oppføre meg så jævlig rart og sykelig. High five, lissom, mister salesmandude!

And that's it - jeg skriver dette fra sengen, og all skrivingen har gjort meg forbannet sliten. Det eneste lyspunktet er at dette har vært I og min sin første sykdomsperiode sammen. Hun vant - om det er det at hun bare er tøffere enn meg eller bare mindre syk vites ikke, men hun vant. Og det elsker jeg henne for.