Jeg vedkjenner meg en ørliten eksistensielkrise. Jeg er svært lite håpefull til det å være død, nemlig. Jeg ser for meg en hel haug med morsomme ting en slett ikke får gjort.
Jeg stiller meg også kritiske spørsmål når det kommer til mine gjøremål. Bruker jeg tiden min riktig? Hva burde jeg ha brukt den på? Burde jeg ha stjålet andres tid og brukt den tiden til å gjøre de tingene jeg gjør nå men ikke burde ha gjort? Er det i det hele tatt mulig, og hva er sjansene for at det amerikanske forsvaret allerede jobber med saken?
Det er mange spørsmål, og jeg har få svar. Jeg nøyer meg med å skrive beskjeder på en stor glassplate til min kjære, ta mms-bilder og sende. Jeg vet ikke om det hjelper henne noe særlig. Hun har allikevel vanskelige spørsmål å ta stilling til for tiden, og det føles vagt frustrerende å ikke helt vite hvordan hun skal hjelpes. Forhåpentligvis finner jeg på noe.
Bildet ... eh .. ja .. bildet er hva som dukker opp når man googler "life after death" og går etter noe litt forvirrende. Så vet dere det...
Til slutt, dagens skulderrapport: Later til å være relativt fornøyde, selv om jeg aktivt brukte de i trening i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar