Det er i oppoverbakke det går oppover

Jeg våknet 11:00 i ... morges, med en voldsom plan allerede klekket ut. Det skulle sykles til høye topper, tinder og fjell!

Jeg visste at det ikke ville bli noe voldsomt av, men klappet allikevel sykkelen min, strøk den, pratet med den og fortalte den at vi måtte ut.

Turen fra Grünerløkka til Nydalen er ganske behagelig, selv om vi bare snakker 10 min oppoverbakkehelvete. Jeg hadde store planer om så å fortsette til temikkeseum (teknisk museum, slik min bror uttalte det for svært mange år siden) og gjorde også dette. Så ble jeg episk nysjerrig på den hysterisk lange bakken like ved tekmikkeseum, og jeg angrep den med iver og glefs. Det viste seg at den ledet til maridalsveien.

Her utviklet det seg en eiendommelig tanke i meg som gikk ut på at jeg før hadde tenkt at: "her burde jeg sannelig sykle". Jeg hadde ikke egentlig planlagt det i dag, men det ble nå en gang slik. Jeg syklet inn til Skar (en parkeringsplass og to små fiskermenn av noe jeg anslo til å være jødisk herkomst). Vel fremme drakk jeg litt vann, klemte litt på meg selv både for å gratulere og kjenne om jeg var i live, for så å sykle tilbake.

Den episke sykkelutflukten tok drøye to timer. I ettertid ser jeg tilbake på den med rosenrøde minner og massive mengder stolthet, selv om det er litt uten grunn. Det, og ganske sinte lår og stump. Jeg kan dog anbefale dette til alle som våkner en god lørdag klokken 11, og ikke helt vet hva de skal ta seg til, men samtidig vet de ikke er i så god form at det er tilregnelig å gjøre ingenting.