søndag 29. november 2009

Beklagelighet i rike mengder

Jeg var helt klar for å finne et morsomt bilde av noe og sette inn her. Flere grunner åpenbarer seg som forklaringsmodell, særlig det faktum at jeg ikke har skrevet noe her på en ganske god stund. Det var derfor jeg skulle komme tilbake som et slags overskudd av orkanen som filleristet New Orleans. Ikke politisk korrekt, men med en svært merkbar potens. Men slik ble det åpenbart ikke, ettersom jeg enda ikke har funnet et passende bilde. Men det er ikke så farlig. Min kjære leser er ute etter ord, ikke billig visuell stimuli av typen "fet kvinne faller i gjørme." Eventuelt er min leser ute etter akkurat dette, noe som forklarer hvorfor jeg har så få. Ikke at jeg klager over at jeg faktisk har noen (om de ikke er døde by now...)

Jeg har åpenbart problemer med å holde en blawg gående. Andre klarer det, og jeg er svært imponert og tar av meg en hypotetisk men likesåfremt svært stor sort flosshatt. Det er ikke umulig at jeg også tar av meg min hypotetiske monokkel, tar av meg de små sorte gamasjene mine og for et kort, men salig øyeblikk trer ut av rollen som monopolmannen.

Nuvel, jeg hadde et eller annet poeng med tanke på blogging og kontinuitet. Det lyder noe som at selve bragden man (visstnok) gjør er å holde en blogg gående. Samtidig er det i stor grad et spørsmål om meningen med å holde noe gående som egentlig ikke er særlig interessant. Jeg antar det er her mine mer enn litt dystre tanker om hva jeg har å by på kommer frem. For å dekke dette med en gang, I BRING NOTHING TO THE TABLE. Jeg er oppegående, men ikke veldig. På samme tid er jeg morsom, men ikke hysterisk morsom. Jeg er også halvveis flink i sosiologi, men ikke som de gale mennene med ekstrem skjeggvekst (eller ekstrem mangel på skjeggvekst .. JEG SER PÅ DEG, GOFFMAN) som lirer av seg tunge verker, tjener penger, ler hele veien til banken og sitter super-smugge hjemme og røker snadde.

Jeg er altså ikke en av disse, så jeg må medgi at jeg sliter litt med å forstå hvorfor jeg studerer. Jeg er utvilsomt intelligent nok til å klare en master i sosiologi, men tidvis sliter jeg med å se poenget. Akkurat nå sliter jeg ekstra mye ettersom det er eksamen på ... tirsdag? Jeg er ferdigi med pensum, såvidt ... og har tatt fatt på puggingen. Men jeg og pugging er ikke venner. Jeg er ganske sikker på at jeg for en gangs skyld kommer for kort hva intelligens angår. Jeg forstår ikke at det er bra for meg å pugge, eventuelt ser jeg ikke muligheten.

Og det er der jeg er nå, skrivende blogginlegg i stedenfor å pugge vage ting som har med diskurs å gjøre. Samtidig har jeg notert meg at tidligere eksamensoppgaver stort sett bare inneholder ord jeg ikke har sett eller lest i pensum, så tirsdag kan bli en saftig dag, og jeg vil helt klart føle meg som denne yndige lille kreaturen både før og etter gjennomført heksamen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar