Det nyeste innlegget av dem alle

Det er på tide med et nytt innlegg. Jeg antar det skinner igjennom at jeg egentlig ikke vil, eller har noe fornuftig å skrive om. Men la oss legge dette til side. De som kjenner meg vet at det bobler over med hat og avsky i meg. Dette er selvfølgelig ikke helt sant, men jeg liker å late som om. Eventuelt er det helt sant, men ingen tror meg når jeg sier det. Jeg går egentlig for den siste definisjonen av meg og mitt hat. Den er fin, og den glade leser vil fremdeles humre sympatisk og tenke at jeg tøyser. Selv om jeg ikke tøyser. Jeg er dønn seriøs ... det er antakeligvis flere ting i verden jeg hater dypt og intenst enn liker. Men du humrer enda. Herregud, som du humrer. Dette blir bare morsommere og morsommere. Åh Erlend, han er litt av en skøyer. Du får lyst til å nappe meg i kinnet, rufse meg i håret og gi meg en ganske liten klem som signaliserer at du liker meg som en venn men intet mer. Og det er jeg glad for. Noen av leserene mine er menn, og der er det akkurat slik vi vil ha det. Korte og konsise klemmer bestående av bekreftelse og gjensidig respekt. Hva kvinnene angår er det selvfølgelig en helt annen sak, men jeg kan ikke gå inn på slikt. Med mindre det ikke er en helt annen sak. Jeg vet ikke helt enda. Det er åpenbart forskjellig fra menn, men jeg vil da vitterlig ikke ha voldsomt lange klemmer av alle kvinner jeg møter. Kun noen utvalgte, egentlig.

For ikke å ha noe som helst å skrive om ble dette et jævlig fint innlegg. Haha. Og til dere som humrer enda. Herlig ... spis giftig sopp og fall om med fråde om munnen. You obviously don't know me.

Og helt til slutt må jeg informere om at uttrykket "spis giftig sopp" slett ikke er mitt. Det er lånt, stjålet, kidnappet eller på annen måte ervervet uærlig. Dette er noe jeg vet jeg må gjøre opp for, og det vet vedkommende også (om hun leser denne bloggen og akkurat nå humrer over hvor tøysete men slett ikke hatefull jeg er). Så ja, bot vil bli produsert i en anseelig mengde.