Kokkens brød er magens død

Har oppdatert kjøkkenutstyret mitt i det siste, til stor glede for stort sett bare meg. Det er "her" jeg skal ta bilder av ting og sette inn i bloggen min så den blir fargefull, fin og grafisk. Jeg skriver dette mens jeg fremdeles er usikker på om jeg faktisk skal gjøre det. Kameraet ligger på bordet mitt ca to meter borte, men for det første har jeg elendig belysning i leiligheten og for det andre vet jeg ikke om det er så mye vits i. Mulig jeg bare skal finne faenskapen på nett, slik jeg har gjort med bildet av kniven jeg kjøpte.

Og la meg bare bekrefte at dette er dyr faenskap. Jeg v

et ikke enda om det "gjør" meg noe at det er så forbannet dyrt, men det er helt klart et paradoks. Jeg velger vekk mye annet ekstremt mange andre mennesker elsker over alt i verden, for at jeg med stor iver og presisjon skal slice grønnsaker som en annen satan. Så ja, 1700 kr for en stor faen av en kniv og 400ish ekstra for en knivmappe så knivene mine ikke blir triste når de ikke brukes. Merket er Global, for de som undrer. Jeg foretrekker de

t over stort sett alt annet. Selve kvaliteten er suveren, men det er også noe helt spesielt med designet til Global over Vitrinox, for eksempel.

Ellers kjøpte jeg også ny stekepanne og gryte fra Jamie Oliver-serien til Tefal. Føles ekstremt bra så langt. Laget en spaghetti bolognaise i går som boblet i ovnen i et par timer. Kjelen virket helt fornøyd med slik ondsinnet behandling, og resultat

et ble fabelaktig. At begge var på tilbud til halv pris var også et fenomen jeg likte svært godt. I og med at galskapen koster 1200 og 1400 pr stykk tilsier at jeg gikk proverbielt mann av huse da jeg fant ut at det var på tilbud.

Ellers? Hengt ut med slekt fra Usa i dag. Pratet lenge med Aileen (håper virkelig det staves slik) om helsereformen i USA, utenrikspolitikken, Obama (alltid ...) og en del om kulturforskjeller. Hadde det egentlig ganske bra, spiste

helt ok koldtbormat på Hotel Opera og la inn aksjer for USA-turen min neste sommer. Merker allikevel at jeg er ganske "sliten" nå, et ord jeg egentlig hater men stadig noterer meg at jeg bruker. Takket nei til Christians og Mikkes hyggelige tilbud om middag hos Mikke. Er småforkjølet og dette "sliten", men merker meg vel at jeg angrer litt nå, og burde sikkert ringe opp

Christian og sjekke stemning.

Videre kan jeg ikke annet enn å anbefale Jamie Olivers nye serie der han undersøker USA og deres matkultur på godt og vondt (men mye godt). Han er sitt vanlige relativt reflekterte men udødelig interesserte, og jeg liker det svært godt. Snapper opp noen gode oppskrifter her og der også.

Et annet relativt bra program er "Man versus Food" der en litt plump herre med sort hår og vage Elvis-nykker tester "comfort-food" aka godlike fatty foo

ds i forskjellige amerikanske byer. Det er voldsomme mengder "spis 12 kg av dette og få bildet ditt på veggen" blandet med "se, dette er mer ost enn du trodde var mulig men det er fremdeles mulig" på gang. En del av meg elsker det, og en del av meg forstår delvis hvor nifst og farlig det er å like slikt. Bildet nedenfor viser mengden galskap denne herren ynder, and I fucking like the idea...