Valg

Det er straks valg, og med valg mener jeg ganske snart. 

Den ikke veldig skitne valgkampen er i gang med litt veike debatter mellom debatanter som stort sett mener akkurat det samme om det meste. Allikevel er usikkerheten stor. Mediene fråder fornøyd i stoff om at Erna Solbergs partner in crime er død, at Siv Jensen er elak med krem på toppen og at Jens Stoltenberg er like vag (men kjekk) som alltid. Kristin Halvorsen er fremdeles ute etter å "ta" alle de rike. Hun er som en stor bøtte sovjetisk rødmaling med små fyrrige armer som spreller manisk så fort noen er over middels intelligent og makter et eget firma. Da skal de "tas". 

Og jeg? Hvor står jeg? Det vet jeg utmerket godt, uten at jeg har tenkt å si noe om den saken. Det jeg derimot vil ytre min bekymring over er valgkalkulatortestene som florerer. Det slår meg som en tanke nifst at mange personer faktisk tar denne for å se hvilket parti de vil stemme på. Og her oppstår det viktige. De visste altså ikke på forhånd hva de skulle stemme. En test på vg.no forteller dem faktisk hva de skal stemme. Klinger det godt? Jeg resonerer meg frem til at vi enten har et alt for avansert politisk system i Norge, eller at folk flest er like dumme som jeg antar. Jeg heller bekymringsverdig mot løsningsmodell nummer to. Må du virkelig inn på vg.no for å finne ut av hvordan du føler landet bør styres, hvilke verdier som er de riktige og hvilken økonomisk modell du har størst tiltro til, da har du tapt. Grundig. Da burde du faktisk ikke fått lov til å stemme i stemme i det hele tatt. Problemet er igjen at det eliminerer store deler av Norge. 

Jeg antar det er et spørsmål om å trene mer, lese mer og bry seg mindre. Det er ensomt å være blant eliten. Ensomt, men akk så befriende.