Etter at jeg og en kollega hadde gått fra jobb og funnet en eldre dame som syklet tur med lanse, handlet jeg på Kiwi. Kiwi er i og for seg en ganske middelmådig butikk, og det er aldri noen fryd, fart eller fanfare der.
Etter mye pønsking kom jeg frem til at Chilli con carne med kyllingkjøttdeig skulle bli dagens rett. Mellomglad og vagt fornøyd med faktisk å ha valgt noe i løpet av bare 15 minutter vimset jeg meg til kassen, og det var der jeg oppdaget de store knappene.
Kassadamen hadde sitt sedvanlige tarvelige tangentbord med knapper for forskjellig vassen frukt hun kunne slå inn. Jeg husker selv mine glade dager med plu 4011 (muligens for banan) på rimi, så her var det ikke noe nytt. Hva jeg imidlertid ikke hadde sett før, var verdens største knapp der det sto "pose". Dette var knappen kassadamen ikke skulle bomme på. Virkelig, størrelsen virket som en slags forsikring mot at pose aldri ble glemt eller ikke slått inn. Ingen enorm knapp med "penger" eller "kundeservice", men "pose".
Da jeg var liten og jobbet på Rimi hadde vi ingen stor og prangende poseknapp. Kanskje var det nettopp derfor jeg sluttet på Rimi. Eventuelt innså jeg bare at fremtiden min ikke besto av å selge blodprince, risi frutti og cola til narkomane på østbanehallen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar