lørdag 17. april 2010

Et fjell i ermet.

Jeg er på et fjell. ET FJELL, FOR HELVETE. 

På et eller annet svakt tidspunkt godtok både jeg og min bror både vage premisser og absurde argumenter lagt frem av mine foreldre for tilstedeværelse på et fjell denne våren, og tiden har tydeligvis kommet. Beviset kommer senere i form av meg MED skiklær, noe som også vil gjøre denne bloggen rundt 800% mer spennende og interessant, fordi jeg viser frem meg selv. Jeg har fått med meg at alle de blonde 15-årige pikene som får sminke av vage nye modellfirmaer og som har 8000000 lesere til bloggene sine hver dag er svært aktive i å pushe så mange bilder av seg selv som overhode mulig. Etter å ha sett deres eventyrlige suksess er det bare naturlig at jeg går samme veien. Ikke i dag, men snart .. fordi jeg har dette herlige bildet av meg selv liggende som vil gi meg .. kanskje 80 faste lesere til. Jeg gleder meg, uten å vite hvorfor.

Men over til hotellet. Dette var tankene mine da jeg først ankom i går (Gålå - Wadahl høyfjellshotell). Jeg kommer inn på hotellrommet. Den tykke, lille og gamle tven glefser mot meg med sitt voldsomme nærvær. Rommet inneholder ellers en sittegruppe designet av Stevie Wonder og ymse bilder av hunder, samt kjente Van Gogh-malerier. Tven snakker til meg, og lager en obskur støylyd. Jeg skrur den på, for å ettergi dens hunger etter å vise meg at en tv fra 1993 fremdeles er gull verd, og blir åpenbaret en ung Derrick. It all makes sense...FJELLET!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar