En halvhjertet intro:
Det var en svært kald dag. Hasse ventet på bussen mens han, som en spesielt svaktfungerende undulat tittet i busskurets glassvegg for å sjekke hårsveisen. Sveisen besto av en slags krøll, med små forseggjorte pigger litt her og der. Han hadde brukt svært lang tid på sveisen. Svært lang tid på å få det til å virke som om han hadde brukt svært kort tid på sveisen. Han var et produkt av trend. Han var svensk, han var fresh og jeg tror jeg hater ham, men på et svært ikke-personlig plan.
Jeg har enda til gode å forstå om jeg er misunnelig eller bare intenst hatefull til dette fenomenet, også kjent som trend. Trendy er jeg ikke. Jeg er faktisk jævlig uinteressert, og det kan hende det er derfor jeg blir litt iffen (DET ER ET ORD) når for mye trendyhet inntreffer på en gang, si for eksempel på byen. Byen er et intenst trendy sted, og jeg finner lite der å gjøre.
Men la meg ikke dvele for lenge ved dette, for jeg har mer eller mindre glemt alt det andre og muligens hatefulle jeg hadde å si om temaet. La meg heller feire det faktum at jeg atter skriver blog, så alle triste mennesker med triste jobber atter kan lese mine underfundige skriblerier uten substans, men med akk så mye fluff og stuff. Mest stuff, egentlig.
Egentlig har det seg slik at jeg ofte skriver ned morsomme ting jeg observerer eller tenker på mens jeg er ute. Derfor er telefonen min stappet med forvirrende notater jeg har skrevet, som der og da virket ustyrtelig morsomme eller brukbare i bloggens navn og vesen. Problemet er bare at når jeg nå undersøker notatene mine er det mest sannsynlig som å høre drogeinduserte mennesker lytte til opptak av seg selv prate mens de var høye, når de etterpå er lavere stemt. Det gir ingen jævla mening uansett hvordan jeg snur og vender på det. Hør bare på dette: "To barnehager møtes på bussen. Frykt og angst i vestlandsstemmer. Aggressive kommandoer om hvor barn kan sitte, og hvor de slett ikke kan (LENGST BAK LENGST BAK, ROBERT HERREGUD FÅ DE LENGST BAK). "Oh NO" kommer fra en sivilarbeidermann i trange bukser og hvite converse".
Ok .. det siste var egentlig ganske brukbart. Tror bare jeg skal fortsette med å bruke tøvet jeg har på telefonen min. Om ikke annet kan det bli telefonnummer til folk du kanskje ønsker telefonnummeret til. Eventuelt ikke...
