lørdag 11. september 2010

Hvorfor byen kan brenne sakte (ikke bokstavelig talt)

En rolig nattoppdatering er på sin plass, føler jeg.

Dagen har vært som følger: Lest brukbare mengder kvantitativ metode - check. Sett på amerikansk fotball med Kristian og Christian mens vi drakk øl - check. Var en impulsiv idiot og ble med Christian "ut" - check.

Så ... ut.
Jeg kan ikke huske om jeg egentlig har avklart mitt forhold til "ut" tidligere i denne kaotiske og ikke spesielt brukbare bloggen. Om ikke kan jeg godt avklare det igjen. Ut gir meg AIDS. Dette er ikke typen AIDS du får av samleie med hiv-smittet person når du suger ut blodet deres med sugerør mens du har ubeskyttet samleie.
Mer den typen AIDS du bare kjenner kommer krypende og sakte fortærer deg, fiber for fiber.

Jeg liker stort sett ikke menneskene, selv om det er de samme menneskene jeg ellers kan møte på studier, cafeer, på tur eller hvor det nå enn måtte være. Nå skal det strengt tatt sies at jeg ikke overraskende ofte heller ikke liker de i sine naturlige habitat heller. Jeg er bare ikke personen som ... liker. Jeg liker noen få, og de vet forhåpentligvis at jeg liker dem. Dette viser jeg ved faktisk å være interessert, og å prate med de. Ellers er det kalde skuldre og ører i saus fra min side.



Så, i aften testet jeg byen igjen. Jeg fikk stått 25 minutter i regnfull kø, mens to franske herrer stadig kom nærmere meg, som om det var mulig. Foran meg sang to plumpe piker bursdagssang høyt, og prøvde forgjeves å omgå problemene rundt egen fedme.

Byen er et slags maskeradeball, der alt er lov og ingen er seg selv. Dagen etter kan man alltid lire av seg: "klein" eller "fyllenagst", før man smiler skjevt, tenner seg en prince mild og svelger hele dritten da man sjekker kontoen og finner ut at "champagne til alle, lissom" var en heller svak ide.

Så ja ... byen og jeg, dårlige venner. Jeg skal faktisk ikke på byen igjen på lenge. Jeg tror vi setter minimumstiden til et år, og jeg ser ikke noe som helst som kan lure meg dit. Selv ikke en pen pike kan få meg ut på byen. Jeg må kaste kalde skuldre etter henne, om hennes forespørsel skulle lede til by-kvin. Fordi byen gir meg AIDS.

AIDS, FOR HELVETE!

Nb: dette er ikke skrevet i påvirket tilstand. Jeg er stor gutt og tåler ubeskrivelige mengder alkohol, og i hele kveld har jeg kun drukket tre øl. Dette er altså noe jeg står for, selv om det med all sannsynlighet betyr at jeg hater deg, og neppe blir med deg på byen, uansett kroppsfasong og bystemål.