tirsdag 7. juli 2009

Nifst

Dette er tydeligvis min nye blogg, og jeg er ganske sikker på at den er farlig. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg har kommet frem til dette. Det er bare en følelse jeg fikk mens jeg laget den. Som om jeg sto der og med behagelig overlegg med min veneste finmotorikk skapte et monster av en atombombe (eventuelt hydrogen, for that added kabooom).

Jeg liker i grunnen at ting skremmer meg som på ingen måte gir mening at skal skremme meg. Denne bloggen er utvilsomt nifs, men jeg må jobbe litt mer med å finne ut av hvorfor.
I mellomtiden skal jeg lage en liker-liste. Ikke fordi jeg er fanatisk for lister, men fordi jeg faktisk ikke er dreven på det i det hele tatt. Og ting jeg ikke mestrer er ting jeg bør gjøre mer av, derav absurde lister.

Erlend liker :

Musikk. Dette kommer åpenbart ikke som en overraskelse, og jeg tror i grunnen jeg kunne klart meg helt uten musikk om jeg faktisk måtte, men det blir absurd og jeg må ikke klare meg uten musikk så jeg setter det opp på listen, som allerede har feilet som ren liste. Den er nå for lang, for beskrivende og jeg har ikke engang beskrevet musikken jeg liker. Retorisk er også dette avsnittet svakt, selv om det muligens er ganske fint.

Mat. Jeg er svært glad i mat, særlig det å lage mat. Her oppstår det dog et problem. Jeg er glad i å lage mat til andre mennesker, sjeldent til meg selv. Problemet oppstår når jeg føler jeg ikke har konkrete personer å lage mat til. Enten forstår de ikke at jeg legger tid og krefter i maten, eventuelt er de bare ikke glad i god mat. Det er en mulighet. Jeg er også svært glad i å gå på restauranter, som resten av familien min også er. Det drypper happy tears of hoorah under styremøter i firmaet, og da kan man vimse ut på restauranter med stjerner og flinke svenske kelnere som utdyper hvor vindruene vokser. Herlig.

Allerede her merker jeg at jeg er ganske lei av lister. Det vil si, jeg er litt diffus på hvor langt jeg kan skrive hvert innlegg. Er det feil å skrive så langt som jeg har gjort nå? Er det i det hele tatt hensiktsmessig å bekymre seg for en blogg ingen leser? Kan jeg skrive hva jeg vil i denne bloggen fordi ingen leser det allikevel? Bror er dust ...