For riktig mange år siden var jeg på besøk hos min onkel og tante på Steinkjer. De eide et stort hus ute ved sjøen. Det var der jeg lærte å svømme, og det var der jeg lærte å skyte med gevær større enn meg selv.
Det var også der jeg lærte å elske lyden av skrivemaskiner - og kanskje da jeg begynte å bli glad i lyd. Kall det gjerne en obskur fetisj, men lyd er noe jeg virkelig er glad i, derav forbannet dyre hodetelefoner, forsterker og dac.
Men lyd er mer enn bare musikk. Nå sitter jeg for eksempel og skriver dette makkverket på et mekanisk tastatur, altså et tastatur som i stor grad er likt det som sitter i skrivemaskiner (på ingen måte sant, men ideen er ganske lik og lyden er ikke så helt ulik). Og det er deilig, det å høre knatringen mens man skriver. Det blir et markant hopp fra å skrive på et kjedelig, flatt tastatur med små tarvelige klikkelyder. Dette tastaturet (som riktignok driver I fra vettet når jeg skriver raskt på det) er "the real deal". Det er fysisk, taktilt, deilig og ganske voldsomt "oldschool". Det har ingen usb-kontakter - det lyser ikke i mørket og det trøster meg ikke når jeg ikke har noe fornuftig å skrive. Det gir lugnt faen, og jeg må skape alt selv - bortsett fra den fantastiske lyden.
Jeg formelig gleder meg til å tre inn i en stilling etter at jeg er ferdig med master i dette magiske organisasjons- og ledelsesfaget mitt. Mitt jobbkrav blir formelt kun at jeg skal kunne bringe eget tastatur, og jeg skal faenmeg bringe dette - skrive som en gud og gjøre alle ukomfortable med min tilsynelatende voldsomt høye arbeidseffektivtet, selv om jeg med all sannsynlighet bare vil sitte der og perverst trykke på knapper for å fetisjere over lyden som lages.
Så ja - reklame for produkt når produktet faktisk er virkelig deilig å skrive på. Link her - om du vil plage samtlige du sitter i kontorlandskap med, og det vil du vel?
