fredag 2. mars 2012

Hipsterleger


Så jeg ringer til legen denne flotte morgenen.

De åpner telefonen sin 0830. 0833 har jeg ringt dem 18 ganger, og på forsøk 19 er jeg i telefonkø som nummer syv. Legekontor har merkelige telefonsystemer, blir min konklusjon så langt. Litt som når ruter sier "nå" når en trikk / buss skal k

omme, men den ikke er der. Sjarmerende, men på langt nær så sjarmerende som når noe stemmer.


Men ja - lege. Min gamle er plutselig borte. Antakeligvis ble han jævlig lei av å diagnostisere ting stort sett alle fastlegepasienter allerede vet. Det er veldig lite Dr House, og antakeligvis veldig mye Dr Doogie (uten at jeg husker noe særlig av det programmet, bortsett fra dagboken han skrev på slutten av hver episode - tror i en kort periode det inspirerte meg til å skrive noe liknende).

Min nye lege viser seg å være ung, trøndersk og dødelig hip. Så hip at hun har sorte Dr.Martens (tilfeldighet? NEPPE!) Hun var nede med det faktum at jeg hadde influensa. Hun var faktisk så nede med det hele at hun ikke følte noe for å pønske mye på blodprøver. Hun var vagt interessert i hva jeg jobbet med - eventuelt hva jeg var syk fra, og hvordan jeg hadde klart å ikke ligge syk mer enn det jeg hadde - dette er visstnok en skikkelig ram influensa som sitter i og hater deg til evig tid.

Hun hadde også sorte hippe briller, noe sorte merkelige bukser under legefrakken og et helt vanlig stetoskop rundt halsen. Kanskje kan en anklage meg for å være for raskt ute med å erklære henne hip, men det hører jeg ikke på. Hun var hip, JÆVLIG hip! Og det var helt ok.

Nå har I blitt syk på nytt, og det er min oppgave å pleie henne ... og derfor .. uh ... blogger jeg litt fordi jeg er hakket mindre syk enn henne. Jeg klarer nesten å lure meg selv, men det at en spasertur 10 min i nedoverbakke gjør at jeg nesten kollapser tilsier kanskje at jeg ikke er frisk enda. All fysisk aktivitet minner meg ærlig talt på dette - og det er sykelig slitsomt.

Til slutt kan jeg nesten ikke tro at jeg ikke har kommet over "Fink" før. Albummet "Sort of revolution" er low picketfolk-something" som høres ufattelig bra ut, og er mesterlig produsert. Sjekk det ut om du er ute etter musikk å lugne til, men som ikke blir helt cafe del retardomar.