lørdag 5. desember 2009

Mørk sløvhet er mørk og sløv


Jeg hører på noe kjønnsløs elektronisk musikk og vurderer mine muligheter. Det er rundt fire timer til hvilende nattevakt, dette elskbare fenomenet som ikke på noen som helst måte gir noen som helst mening for noen. Som forsåvidt er en god ting. Ingen vet at de bare kaster penger etter meg, mens jeg drømmer om skip som synker og store farlige hvaler. Ja, det var mesteparten av nattens drømmearbeid.

Men mulighetene. Jeg antar de er der. Jeg kan effektivisere og gjøre noe, som uten tvil hadde vært bra. Akkurat nå føler jeg meg ganske slik som den kjekke herren til venstre, kanskje bare med en mindre markant bart. Og dette er åpenbart et problem. Jeg føler meg både mot- og tiltaksløs på et nivå som hittil bare har vært tiltenkt snegler og gråsten. Et slags herlig apati har truffet meg hardt og effektivt, og gitt meg voldsomme mengder libanesisk (eller hva det nå er) sjarm.

Så jeg undres på hva jeg bør ta meg til før nattevakten. Jeg vurderer filmen Mega Shark vs Giant Octopus. Jeg lurer på om den kan sette livet mitt i perspektiv samt gi meg styrke til å finne styrken til å bruke min indre styrke. Vi snakker altså om styrke. And here is the proverbial kicker ... jeg vet at eneste viable løsning her er trening. Jeg må trene mye, og hele tiden. Løsningen på problemet er altså funnet, etablert om du vil. Jeg må bare bli glad i å trene først. Stay tuned ... or tune out. Jeg ville utvilsomt gjort det siste.