torsdag 24. september 2009

Metode i bror-bror-krangelen

Hadde en vagt opphetet debatt i går med min kjære lillebror som hardnakket hevdet at et n=1 eksperiment innen metode ikke kunne være kvantitativt, men pr.def måtte bli kvalitativt grunnet utvalget (som åpenbart bare er EN person).

Jeg på min side var advokat for at undersøkelsene / testene ikke umiddelbart ble kvalitative av den grunn. Det er jo ingen synsing, føling eller guttegrining av å utføre et a-b-a-b testsetup med kun EN person. Du får jo alllikevel numeriske verdier du kan trekke ut relevant data fra. Vi gjør det til og med på jobb, med mer eller mindre hell alt ettersom hvordan en ser det. Dette vil i utgangspunktet si at det ser svært bra ut om du lukker øynene...

Uansett, kan noen bekrefte at et n=1 eksperiment er kvantitativt eller ei? Selve eksperimentformen er utvilsomt kvantitativ med tanke på numeriske data, der kvalitativ forskning går på nettopp careface-synsing og annet kosebabbel. Kan jeg ta (les myrde) min bror på dette, eller ei?

Og ja, jeg er hypet på metode og finner det riktig fortreffelig. Vet bare ikke hvordan jeg skal huske alt sammen til eksamenstid. Det er dog en oppgave for fremtids-Erlend, og ikke dagens Erlend. Han er opptatt av litt rolig dub på sine fabelaktige hodetelefoner (burde lett tatt bilde av meg, men lyset er feil og jeg får kjempenese) og metodelære.