lørdag 19. september 2009

FilmFilmFilm!

Jeg skrev "FilmFilmFilm!" i tittelen, så det er ingen overraskelse at det slett ikke skal handle om film.

Derimot skal det handle om at jeg og Christian brukte omtrent en time på å ligge under bordet mitt og feste kabler der. Nå er det ingen kabler på gulvet, men magiske mengder kabler på merkelige steder under bordet mitt. Før dette hadde jeg og Sverre hengt tven min opp på veggen. Jeg lever nå i en intens teknofest uten grenser, bare muligheter. Med muligheter tenker jeg på innkjøp av en surround-reciever, små usynlige høytalere der ingen kan se de og frekk og freidig omkringslyd i hele rommet. Det vil bli som en slags lydbule, men uten bulemulighetene.

Akkurat her burde det vært et bilde av noe, ikke umulig av hvor smekkert rommet mitt er. Slik blir det desverre ikke. Jeg er lat, og grunnet mitt slette arbeid med lys har jeg så dårlig lys at jeg måtte tatt bilde med blitz, OG JEG HATER BLITZ (men elsker dokumentarer om blitzkrieg). I allefall, min omtanke går ut til alle de som forventet og higet etter et bilde her, men ikke fikk et.

Ellers har jeg den siste uken hatt en rolig aften i Lier, der jeg satt på en fortauskant og nøt banansjokolade. Etter dette tok jeg del i kollektiv eksosforgiftning. Dette var en av de bedre kveldene denne uken. Jeg burde kanskje lagt inn bilde av eksos, men jeg stoler på at den kvikke leser selv vet hvordan eksos lukter, smaker, er å ha samkvem med og hva den kan få en til å si. Mmmmmm eksos...

Åh, og jo. Jeg så den siste svenske filmen om en sint dame, en slapp journalist og Silas fra Da-Vinci koden. Jeg er vel ikke imponert, men samtidig skal en huske at jeg verken har lest bøkene eller sett film nummer en. Ikke at jeg har store planer om det heller, men en skal allikevel huske det. Nuvel, jeg tror filmen vil være heldig for alle som har lest bøkene, spiser havrefras til frokost, ikke bruker tanntråd eller liker svensk krim med mange svakheter i plottetet. Men men, dette "hyggelig" ordet henter jeg allikevel frem og sprer rundt meg som om det skulle være et begrep alle forsto og nikket anerkjennende til. HYGGELIG!