Mandag formiddag gikk turen til Trønderlag. Jeg og bror hadde planlagt dette i minutter! Vi skulle opp og si hallo til all slekt der. Representin, Oslo-style. Vi maktet ikke skaffe kattepassere, så vi visste det ville bli en svært kort tur. Men med hvilket innhold!
Bilturen oppover østerdalen var ren batcountry. Edderkopper hang fra alle trær (så vi for oss), men bror mente edderkopper kun ville kose. I mitt hode fabulerte ordet "kosekopp". Jeg er usikker på hvorfor av noen av oss egentlig kom på edderkopptankene.
Vel innlosjert hos onkel i Trondheim begynte de gode historiene å strømme på. Historier ingen egentlig kan avdekke om er sanne eller ikke. Vi fikk i allefall servert historien om da onkel og pappa jobbet med pappas diplom-oppgave, og pappa mistet en statue på modellen han laget tre eller fire netter på rad. Den siste natten så min onkel den afrikanske statuen sveve sakte over rommet mens den roterte og siktet seg inn på pappas modell av gud vet hva. Dette var sent mandag.
Tirsdag morgen fortsatte turen til vage strøk av Trønderlag som ikke har navn, så vage er de. På veien viste bror hvordan man slikket cder. Han var fast bestemt på at dette renset de. Jeg lo fornøyd og noterte meg at bror så rar ut i sitt gjerningsøyeblikk av en real cdslikk. Tenk katt med cd...
I de vage strøkene av Trønderlag var min mormor og fetter. Min mormor advarte tidlig min fetter og bror om å være forsiktige ettersom de var så svarte. Jeg satt fascinert tilbake og tittet på min relativt hvite bror. Det kom til å bli en god dag. Videre svarte min bror og fetter med å fortelle om den gangen de var meget små, stjal alle smykkene hennes og prøvde å selge de på gaten utenfor huset hennes. Det var bra narkomanbestanden på tidlig 90-tall var lav i Trondheim.
Min bestemor kunne også avkrefte mammas mistanke om at noen nevenyttige kvinner i slekten hadde vært lesbiske. Da snøftet min bestemor mistroisk og sa at B slett ikke var lesbisk, hun som var slik en intelligent og flink dame. Jeg merket meg at ikke dette kunne inntreffe hos lesbiske, og nikket anerkjennende.
På vei tilbake handlet vi på et eller annet torg i Trondheim. Det var barn, sykler, bart og godt humør over alt. Vi spurte rema1000-mannen som smilende betjente oss, og han mente det var barnas tour de france, tour de trondheim eller noe annet faenskap. Og i morgen, kunne han lykkelig fortelle, ble det topp20-show. "Da er vi heldigvis ikke her" kom det visst fra meg, men jeg hørte det ikke selv. Bror klappet derimot henrykt i hendene, og vi småløp tilbake til bilen.
Turen tilbake tirsdag kveld / natt ble svært magisk. Vi så rampete tagging på Berkåk, massive mengder regn, massive mengder opphold og massive mengder lys som var usikkert på om det skulle være lys eller mørke.
Alt i alt en vellykket tur til nifsere strøk av Norge. Vi fikk klappet slekt og tatt på Trønderlag.
Informasjonsnytten i dette bloginnlegget? Nær null. Dumme leser...
